Ferdsel og villrein i Forollhogna


Ferdsel og villrein

Våren 2014 ble det satt i gang et treårig forskningprosjekt som skulle se på menneskelig aktivitet og villrein i Forollhogna. Bruken av Forollhogna-området skulle kartlegges etter ønske fra lokale organisasjoner, villreinnemnda og villreinutvalget. Våren 2017 var resultatene fra prosjektet klare, og ble presentert på Forollhognakonferansen.

Som en del av datainnhentingen ble det gjennomført flere intervjuer og spørreundersøkelser blant lokalbefolkningen. Her kommer det fram at lokalbefolkningen ønsker å bevare nasjonalparken som nå, uten mye trafikk, turisme, tilrettelegging og turisthytter. De ønsker heller turistene velkommen til å oppleve lokale tradisjoner og ekte bygdeliv i randsonene av nasjonalparken.

Sluttrapporten "Ferdsel og bruk av Forollhogna villreinområde" kan lastes ned her.

Sluttrapporten "Ferdsel og bruk av Forollhogna villreinområde" kan lastes ned her.

Det er også laget en kortfattet og lettlest folder med oppsummering av resultatene. Se folderen her.

Det er også laget en kortfattet og lettlest folder med oppsummering av resultatene. Se folderen her.

I sluttrapportens sammendrag kan vi blant annet lese:

"Forollhogna er et særegent fjellområde når det gjelder ferdsel og bruk. Dette kan vi si etter å ha samlet inn en rekke datasett på ferdsel i perioden 2014 t.o.m. 2016, og sammenlignet dataene med andre fjellområder og nasjonalparker. Området har svært lav grad av tilrettelegging, og det er bare Pilegrimsleden som er merket gjennom nasjonalparken. Ferdselen er også på et lavt nivå, og den er spredt på mange umerkete stier og tråkk i terrenget. Det er en spesielt stor andel lokale brukere i Forollhogna, og andel internasjonalt besøkende er den laveste som er målt i norske fjellområder, kun 7 %. Tradisjonell bruk står spesielt sterkt, knyttet til landbruk, jakt, fiske, bærplukking og enkle fotturer i området. Det er også spesielt at brukerne i stor grad ønsker liten grad av tilrettelegging og heller ikke ønsker å treffe mange andre besøkende på turen. Det er stor tilslutning til å bevare Forollhogna slik som den er i dag.

(…)

Det er få problemer i forholdet mellom ferdsel og villrein i Forollhogna, sammenlignet med andre villreinområder. Ferdselen er liten og spredt og utgjør i all hovedsak en tilfeldig forstyrrelse på villreinen. Unntaket er fokusområdene langs aksen Synnerdalen-Vangrøftdalen, samt Grøntjørnan og innerst i Endalen, som er spesielt sårbare for villreinens arealbruk og trekk. Ferdsel langs aksen Synnerdalen-Vangrøftdalen hindrer reinen i å bruke østområdet sommerstid. Særlig viktig er gode helårsbeiter nord for Forollsjøen mot Nyhaugen. Dette er områder som utgjør en viktig ressurs for villreinen, spesielt med tanke på at klimaet endrer seg. Det er av betydning at forvaltningen tenker strategisk og langsiktig slik at man kan skjerme fokusområdene for uheldig påvirkning. Forvaltningsmyndighet må legge sterke føringer for hvor ferdselen skal være i fremtiden, fortrinnsvis i randområdene, utenfor fokusområdene og utenfor villreinområdet. (...) "

 

Dokumenter

Prosjektbeskrivelse

Sluttrapport

Folder (oppsummering av hovedfunnene)

Nyhetsbrev (fra sluttføringen av prosjektet)

 

Kontakter

Faglig ansvarlig: Vegard Gundersen, NINA.
E-post: vegard.gundersen@nina.no

Sekretariat: Ingrid Nerhoel, Norsk Villreinsenter Nord.
E-post: ingrid.nerhoel@villrein.no

Leder for prosjektets styringsgruppe: Per Ousten, leder i Villreinnemnda.
E-post: peousten@bbnett.no

Jegerundersøkelse

Siden 2007 har Norsk institutt for naturforskning (NINA) i samarbeid med villreinutvalget i Forollhogna forsøkt å dokumentere vektutviklingen i villreinstammen. Overvåkingsmaterialet viser en betydelig vektnedgang - cirka 20 prosent - hos samtlige kjønns- og aldersgrupper siden 1980.

Det er flere forhold som kan forklare vektnedgangen i Forollhogna, både beiteforhold, selektiv jakt og sekundære effekter av jakt, eksempelvis morløse kalver etter jakt; faktorer alene eller i samvirkning.

I Forollhogna har den lokale forvaltningen og jegerne på systematisk vis samlet detaljerte jaktdata gjennom mange år. Forollhogna er et område som er kjent for å ha ei presis bestandsforvaltning, gode og lange dataserier, høg fellingsprosent og høgtytende dyr i god kondisjon. Forollhogna er også det villreinområdet hvor jegerne er flinkest til å levere inn kjever og vektdata på felte dyr.

For å øke kunnskapen om jaktforvaltningen av villrein har NINA valgt å bruke Forollhogna som studieområde for undersøkelser som fokuserer på jakt og jakteffekter.

I den sammenheng er det to hovedproblemstillinger som skal besvares:

1. Hvilken evne og mulighet har bestandsforvatningen til å regulere veksten i villreinbestandene?

2. Har jakta langsiktige (og utilsikta) effekter på villreinstammene som påvirker dyras vitalitet (slaktevekt og reproduksjonsevne), og kan slike forhold forklare hvorfor dyrene i Forollhogna har gått ned så mye i vekt?

Rein på vårbeite. Foto: Vegard Gundersen, NINA

Rein på vårbeite. Foto: Vegard Gundersen, NINA

Forollhogna er i dag det ypperste blant villreinområdene når det gjelder produksjon og kvalitet på dyrene. Foto: Ingrid Nerhoel, Norsk villreinsenter

Forollhogna er i dag det ypperste blant villreinområdene når det gjelder produksjon og kvalitet på dyrene. Foto: Ingrid Nerhoel, Norsk villreinsenter