Snøheimvegens skjebne skal snart avgjøres

Få grusveger har nok fått like stor oppmerksomhet som den 14 km lange Snøheimvegen. I Norgeshistoriens største naturrestaurering av tidligere Hjerkinn skytefelt ble det bestemt å fjerne alle veger i skytefeltet.  Dette vedtaket resulterte i massive protester, og Snøheimvegens framtid ble satt på vent. Etter 8 år med forskning i området er kunnskapsgrunnlaget om ulike scenarier for Snøheimvegen nå klart.

Skyttelbussen tar på passasjerer ved Snøheim. Foto: Vegard Gundersen, NINA.

Skyttelbussen tar på passasjerer ved Snøheim. Foto: Vegard Gundersen, NINA.

Siden 2009 har det pågått forskningsprosjekter knyttet til villreinens arealbruk og menneskelig ferdsel i Snøhetta villreinområde. Snøheimvegen med omkringliggende områder har hatt spesielt stort fokus i disse prosjektene, både fordi forslaget om å fjerne Snøheimvegen har vakt stort engasjement og fordi vegen går gjennom et veldig viktig trekkområde for villreinen i Snøhetta.

Snøheimvegen går fra Hjerkinn, gjennom tidligere Hjerkinn skytefelt, og inn til Snøheim i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. De siste 5 somrene har skyttelbuss vært prøvd ut som et alternativ til kjøring med private biler på Snøheimvegen. Resultatene fra de to ulike regimene er nå presentert i NINA rapport 1313 «Kunnskapsgrunnlag om ulike scenarier for Snøheimvegen -  Effekter på villrein, ferdsel og lokalsamfunn etter åtte års forskning».

 

Viktige trekkområder for villreinen

Villreinen er sterkt presset i området av ferdsel og bruk, spesielt i siste halvdel av sommeren og utover høsten; i den tiden det er mye folk langs vegen og mye villrein som skal krysse vegen. Det er området mellom Svånålægeret og nasjonalparkgrensa (ca. 1 km øst for Snøheim) som utgjør den viktigste trekkorridoren for villrein forbi Snøheimvegen, og man frykter at villreintrekket i området vil opphøre dersom ferdselen langs vegen blir for stor. Villreinen er helt avhengig av å krysse over Snøheimvegen (og Stroplsjødalen) for å komme til de gode vinterbeitene på østsiden av Snøhettemassivet (figur 1). Trekket her er viktig for å opprettholde rotasjonstrekket rundt Snøhettamassivet slik at villreinens funksjonelle bruk av landskapet i villreinområdet (kalvingsområder, sommerbeiter, vinterbeiter) kan bevares.

Det er mange eksempler på ødelagte trekk i villreinområder i Sør-Norge, også i nærområdet på Hjerkinn. Det veldokumenterte tidligere trekket videre østover til Knutshø og Rondane har opphørt på grunn av barriereeffekten av vei og jernbane. Trekket videre vestover over Dalsida-Aursjøen-Torbudalen er heller omtrent ikke i bruk som følge av vannkraftutbygginger. Det er slike barriereeffekter man vil unngå å få på Hjerkinnplatået.

(Artikkelen fortsetter under figuren.)

Situasjonsbeskrivelse av villreinens trekkområder og de to aksene Snøheimvegen og Stroplsjødalen som villreinen må krysse for å komme til vinterbeitene i sør. Klikk på figuren for å forstørre. Kilde: Figur 1 i NINA rapport 1313.

 

Ulike scenarier for Snøheimvegen

Klikk på bildet for å laste ned NINA rapport 1313 "Kunnskapsgrunnlag om ulike scenarier for Snøheimvegen".

Klikk på bildet for å laste ned NINA rapport 1313 "Kunnskapsgrunnlag om ulike scenarier for Snøheimvegen".

I NINA Temahefte 51 «Horisont Snøhetta» fra 2013 ble det vurdert tre scenarier for Snøheimvegen: 1) Snøheimvegen fjernes og renatureres, 2) Snøheimvegen beholdes, men det legges betydelige begrensninger på bruk og 3) Snøheimvegen holdes åpen for fri ferdsel. Forskerne anbefalte da alternativ 2. Disse anbefalingene bygde på forskningsresultater fra kun ett år med skyttelbussregime, og Miljømyndighetene ønsket lengre dataserier før de tok beslutning om Snøheimvegens framtid.

I den ferske rapporten (NINA rapport 1313) konkluderer forskerne med at skyttelbussregimet (alternativ 2) ser ut til å fungere tilfredsstillende med tanke på målet om å bevare villreinens trekk og arealbruk i tidligere Hjerkinn skytefelt, og at det ikke er tilrådelig å reversere tiltakene med skyttelbussregime.

Det er vanskelig å finne andre gode alternativer. Vi vet at Snøhetta, toppene rundt og turisthyttene Snøheim og Reinheim tiltrekker seg mye folk, forteller Vegard Gundersen i NINA.

Både forslaget med å tilbakeføre Snøheimvegen til natur og forslaget om å beholde vegen med fri ferdsel inkl. kjøring med privatbil langs vegen, vil slik forskerne ser det med stor sannsynlighet øke barriereeffekten for villrein. Det vil heller ikke slik de ser det gi en robust løsning med hensyn på eventuell økning i bruk, nye bruksformer og mulighet for økt lokal næringsutvikling. Et vellykket og robust skyttelbussregime er imidlertid avhengig at to faktorer: For det første må det sikres en stabil drift av skyttelbussen i uoverskuelig framtid, og for det andre er det viktig at annen ferdsel (gående, syklister) langs Snøheimvegen blir holdt på et absolutt minimum.

–Dersom annen ferdsel langs vegen blir for stor, vil det kunne undergrave fordelene ved å bruke skyttelbuss og stoppe villreintrekket, sier Gundersen.

 

Avgjørelse i 2017

Kunnskapsgrunnlaget om de ulike scenariene er nå klart, og det blir en politisk prosess å avgjøre Snøheimvegens framtid. Skal vegen bestå eller ikke? Og eventuelt under hvilket forvaltningsregime skal sette skje? Avgjørelsen skal tas i løpet av 2017.

 

Kilder

NINA Rapport 1313. Kunnskapsgrunnlag om ulike scenarier for Snøheimvegen. Effekter på villrein, ferdsel og lokalsamfunn etter åtte års forskning. Lastes ned her.

Nyhetsbrevet fra NINA, publisert 26. januar 2017: Buss er best for villreinen på Dovrefjell.

Ei av villreinsimlene som har samlet GPS-posisjoner i Snøhettaområdet. Foto: Ingrid Nerhoel, Norsk villreinsenter.

Ei av villreinsimlene som har samlet GPS-posisjoner i Snøhettaområdet. Foto: Ingrid Nerhoel, Norsk villreinsenter.

 

villrein.no - Ingrid Nerhoel