Påpeker viktige tiltak i vilkårsrevisjonen for Sira-Kvina


Kart som viser det aktuelle området for Sira-Kvina reguleringen. Kartgrunnlag: NVE (til venstre) og Sirdal og Kvinesdal kommuner (krav om revisjon 2009).

Kart som viser det aktuelle området for Sira-Kvina reguleringen. Kartgrunnlag: NVE (til venstre) og Sirdal og Kvinesdal kommuner (krav om revisjon 2009).

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder påpeker flere kompenserende og avbøtende tiltak som må gjennomføres for villreinen i Setesdal Ryfylke, i sin høringsuttalelse til vilkårsrevisjonen for Sira-Kvina reguleringen.

Etter krav fra Kvinesdal og Sirdal kommuner i 2009, har NVE åpnet for vilkårsrevisjon av Sira-Kvina reguleringen som ble gjennomført i årene 1963-1990. Sira-Kvina kraftselskap er landets største kraftprodusent med en årsproduksjon på 6 TWh, som utgjør cirka 5 prosent av all kraftproduksjon i Norge. Nedslagsfeltet knyttet til utbyggingen er stort og er på cirka 2700 kvadratkilometer. 

Dette er noen av kravene som Fylkesmannen stiller i den pågående revisjonssaken, med tanke på villreinen i Setesdal-Ryfylke:

  • Regulanten må initiere oppstart og delfinansiering av vegetasjonskartlegging og overvåking gjennom bruk av satelitteknologi.
  • Regulanten må dekke kostnader ved flytting av Øyuvsbu, fjerning av hyttene Storsteinen, Hovatn og Kringlevatn, samt opprusting av hytta Litle Aurådalen. Fjerning og omlegging av turløyper er en del av dette.
  • Regulanten må utrede viltpassasjer over Svartevatn og deretter gjennomføre det alternativet som best tjener formålet innen samfunnsmessig økonomisk forsvarlige rammer.
  • Bruk av kraftmagasiner til båtferdsel: Fylkesmannen vil sterkt fraråde at det gis anledning til å gjennomføre tiltak som vil øke ferdsel som kan forstyrre villrein med utgangspunkt i de aktuelle kraftmagasinene.

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder finner grunn til å minne om at Setesdal-Ryfylke er landets nest største villreinområde, og at området – fra naturens side – er vårt mest sårbare på grunn av et skrint grunnfjell med et svært beskjedent tilbud av vinterbeiter. Området er sterkt påvirket av kystklimaet med tining og frysing av snø, som tidvis gjør vinterbeitene utilgjengelige for villreinen. Frykten for klimaendringene er stor. Videre påpeker Fylkesmannen at dype daler og bratte fjellpartier vanskeliggjør dyras trekk mellom sesongbeitene.

 

Har forverret situasjonen for villreinen
Fylkesmannen finner grunn til å minne om at vannkraftreguleringene i landsdelen har forverret situasjonen for villreinstammen og villreinforvaltningen:

  • Viktige beiteområder er satt under vann, særlig vår- og sommerbeiter.
  • Villreinområdet er fra alle kanter, utsatt for etstort utbyggingspress, aktivitet og ferdsel. Dette bidrar til at villreinen slutter å bruke arealer på grunn av unnvikelseseffekter.
  • De store magasinene har lagt viktige historiske villreintrekk under vann. Magasinene fungerer nå som effektive ferdselsårer for folk innen reinens kjerneområder. Vannstandsendringer gjør isen usikker for reinen å ferdes på i vinterhalvåret. De store vannkraftinngrepene har – i praksis – delt Setesdal-Ryfylke villreinområde inn i tre mer eller mindre isolerte enheter: 1. Et område nord for aksen Blåsjø-Botsvatn 2. Et område vest og sørvest for Svartevatn og 3. Det øvrige sentrale, søndre og østre del av villreinområdet. Delområde to har vært lite brukt av villreinen etter reguleringen av Svartevatn i 1973.

 

Avbøtende tiltak
Vassdragsreguleringene har bidratt til endringer i leveområdene for villreinstammen i Setesdal Ryfylke, og nå er tiden inne til å vurdere flere avbøtende tiltak, påpeker Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. For en rekke aktuelle avbøtende tiltak ser Fylkesmannen det naturlig å avvente konklusjonene og anbefalingene fra GPS-prosjektet som ble startet i 2013 og som skal avsluttes i 2017. Etter at det pågående GPS-prosjektet er avsluttet vil Fylkesmannen vurdere krav som eksempelvis kan knyttes til:

  • Kostnader for å kompensere rettighetshavernes økonomiske tap ved opprettelse av jaktfrie soner for å øke reinens muligheter til trekk og rehabilitering i vestre og søndre del av villreinrområdet.
  • Delfinansiering av fysiske tiltak på veien mellom Brokke og Suleskard for å bedre reinens mulighet til å trekke over veien. Utbyggingen av Rosskreppfjorden har redusert reinens naturlige trekk nord-sør og beitebruk i dette området.

For fjellområdene mener Fylkesmannen at disse forholdene må tas med i revisjonen:

  • Et bedre kunnskapsgrunnlag som kan redusere skadeeffektene av vannkraftreguleringen på villreinen. (Det må utarbeides en kartfestet oversikt som viser reinens beitegrunnlag i Setesdal Ryfylke).
  • Tiltak for å redusere forstyrrende ferdsel til fots: Dekking av kostnader forbundet med flytting av DNT-Sør sin turisthytte Øyuvsbu til lokalitet lenger vest, i området ved Håheller. Dagens løypenett flyttes vestover mot Rosskreppfjorden. Dekking av kostnader ved fjerning av Stavanger Turistforening sine hytter Storsteinen, Hovatn og Kringlevatn, med tilhørende løypenett.
  • Dekking av kostnader ved opprusting av Stavanger Turistforening sin hytte i Litle Aurådalen (omlegging av fottrafikk til vestsiden av Svartevatn).
  • For å sikre økt bruk av områdene vest og sør for Svartevatn og dermed opprettholde disse områdene som del av villreinområdet i framtida, må regulanten pålegges fysiske tiltak gjennom konsesjonsvilkår. Regulanten må i første omgang pålegges å utrede aktuelle viltpassasjer over Svartevatn.

 

Last ned høringsdokumentet (pdf)

 

 

 

Villrein.no – Arne Nyaas