Ledige stillinger som naturveiledere - SØKNADSFRIST 20. AUGUST

Til Norsk villreinsenter på Hjerkinn søker vi to Naturveiledere i 100% fast stilling

Sentrale arbeidsoppgaver vil være:

  • Naturformidling, veiledning og annet informasjonsarbeid knyttet til villrein og fjelløkosystemene
  • Formidle naturkunnskap i bred forstand
  • Utarbeide informasjons- og undervisningsmateriell
  • Stå for kursvirksomhet og tilrettelegging
  • Delta i villreinsenterets samlede virksomhet og oppgaveløsning
  • Skoleverket og reiselivet vil være viktige målgrupper for naturveiledningen ved villreinsenteret.


Vi søker etter personer som har:

  • Interesse for og helst erfaring fra naturveiledning
  • Høyere utdanning, fortrinnsvis med informasjonsfag/pedagogikk og/eller naturvitenskaplige fag i fagkretsen
  • Gode evner til samarbeid, nettverksbygging og til å arbeide selvstendig og målrettet
  • Gode språkkunnskaper


Vi kan tilby:

  • 100% fast stilling, med arbeidsplass ved Norsk villreinsenter på Hjerkinn i Dovre kommune
  • En utfordrende og spennende jobb knyttet til fjellet
  • Et godt og allsidig fagmiljø
  • Gode muligheter for faglig og personlig utvikling
  • Gode betingelser, inkludert gode forsikrings- og pensjonsordninger
  • Lønn etter avtale

 

For mer informasjon, kontakt daglig leder på Hjerkinn Raymond Sørensen, tlf. 91623715.

Søknad med CV sendes post.nord@villrein.no eller Norsk villreinsenter, Hjerkinnhusveien 33, 2661 Hjerkinn.

 

Søknadsfrist er 20. augsut 2017

 

Utlysningstekst i pdf-format kan lastes ned her.

 

villrein.no - Ingrid Nerhoel

Husk påmelding til Jubileumskonferansen 18.-19. september 2017

Ei skoleklasse går i følge med naturveiler opp til viewpoint SNØHETTA. Foto: Erik Ydse, SNO.

Ei skoleklasse går i følge med naturveiler opp til viewpoint SNØHETTA. Foto: Erik Ydse, SNO.

Stiftelsen Norsk villreinsenter og Miljødirektoratet har gleden av å invitere til konferanse 18. og 19. september 2017. Hovedtema for konferansen er «Verdiskapning knyttet til villreinfjellet».

Konferansen vil markere Norsk villreinsenters 10-årsjubileum og den formelle åpningen av to europeiske villreinregioner. Konferansen vil finne sted på viewpoint SNØHETTA på Hjerkinn og i Oppdal.

 

Invitasjon med program og informasjon finner du her.

 

Program (revidert pr. 16/8-2017)

Mandag 18.september

Sted: Norsk villreinsenter Nord og viewpoint SNØHETTA, Hjerkinn

13:00 - 14:00:  Lunsj ved Norsk villreinsenter Nord (stående buffet)

14:00:  Buss til parkeringsplassen, fottur opp til viewpoint SNØHETTA

15:00 - 17:00:  Program på viewpoint SNØHETTA. Norges kanskje vakreste møtelokale – garantert powerpointfri sone. Møteleder/vertskap: Karl Baadsvik, styreleder Norsk villreinsenter

viewpoint SNØHETTA. Foto: Ketil Jacobsen

viewpoint SNØHETTA. Foto: Ketil Jacobsen

  • Åpning og velkommen
    v/direktør Ellen Hambro, Miljødirektoratet
  • Kunstnerisk innslag
  • Naturrestaurering
    v/Dagmar Hagen, Norsk institutt for naturforskning
  • To historier om Dovrefjell
    v/Frode Flemsæter, Norsk senter for bygdeforskning
  • Bruk og vern på Dovrefjell – fra skytefelt til nasjonalpark
    v/Fylkesmann Sigurd Tremoen, Fylkesmannen i Oppland
  • Fra lokal ide til internasjonal suksess
    v/Jo Skorem, Norsk villreinsenter og Heidi Ydse, SNO
  • Snøhetta – arkitektur og landskap
    v/Snøhetta arkitekter
  • Åpning av to europeiske villreinregioner
    v/Statssekretær Lars Andreas Lunde, Klima - og miljødepartementet
  • Kunstnerisk innslag

17:30:  Buss til Quality Hotel Skifer, Oppdal

19:30:  Festmiddag Quality Hotel Skifer. Festtale v/ Reidar Andersen, NTNU Vitenskapsmuseet.

 

Tirsdag 19.september

Sted: Quality Hotel Skifer, Oppdal

Møteleder: Bengt Fasteraune, ordfører i Dovre kommune og styremedlem i Norsk villreinsenter

08:30: «Villreinfjellet som verdiskaper» - et nytt verdiskapingsprogram. v/Vemund Jaren, Miljødirektoratet

08:55: Norsk villreinsenter som attraksjon og motor i næringsutvikling. v/Torill Olsson, MIMIR

09:20: Villreinfangsten som verdensarv. v/Per Jordhøy, Norsk institutt for naturforskning

09:45 - 10:15: Pause

10:15: Bærekraftig reiseliv i villreinfjellet. v/Pål Medhus, reiselivssjef Geilo

10:40: Hjelp, byfolk inntar fjellet. v/Vegard Gundersen, Norsk institutt for naturforskning

11:05: Besøksstrategi – for å ta vare på både folk og villrein i Rondane. v/Raymond Sørensen, daglig leder Norsk villreinsenter Nord (tidligere nasjonalparkforvalter i Rondane)

11:30 - 12:30: Lunsj

12:30: Fjellets smaker beriker opplevelsen. v/Bernt Bucher-Johannessen, Hanen

12:55: DNTs virksomhet – aktuelle avbøtende tiltak knyttet til stier, turisthytter og ferdsel i villreinfjellet. v/Kjell Helle Olsen, Stavanger og Omegn Turistforening

13:20: Utfordringer med ferdsel på Hardangervidda. Endre Lægreid, leder av villreinnemnda for Hardangerviddaområdet

13:45: Horisont Snøhetta – "det hele fjellet". Olav Strand, Norsk institutt for naturforskning / Norsk villreinsenter

14:10: Villreinfjella i 2030. v/Stein Lier-Hansen, Norsk Industri

14:35: Avslutning og hjemreise

 

Praktisk informasjon

Foto: Autokamera, NINA.

Foto: Autokamera, NINA.

Reisealternativer:

Ankomst:
Tog fra Oslo kl. 08:02, ankomst Hjerkinn kl. 12:25
Tog fra Trondheim kl. 08:12, ankomst Hjerkinn kl. 10:29

Avreise:
Tog fra Oppdal kl. 15:05, ankomst Oslo kl. 20:04
Tog fra Oppdal kl. 17:06, ankomst Oslo kl. 22:04
Tog fra Oppdal kl. 19:05, ankomst Trondheim kl. 20:45

Det blir satt opp felles buss for transport fra Hjerkinn til Oppdal mandag ettermiddag.

Det er 1,5 km å gå fra parkeringsplassen opp til viewpoint Snøhetta. Ta gjerne med vindtett jakke og gode sko.

 

Priser:

Vi spanderer lunsj på dag 1.

Deltagelse begge dager:
Middag, frokost, lunsj dag 2 og overnatting i enkeltrom:   Kr. 1.500,-
Middag, frokost, lunsj dag 2 og overnatting i dobbeltrom: Kr. 1.200,-

Deltagelse en av dagene:
Dagpakke dag 1:  Gratis
Dagpakke dag 1, med festmiddag: Kr. 500,-
Dagpakke dag 2, inkl. lunsj: Kr. 400,-

 

Påmeldingsinfo:

Påmeldingsfristen gikk ut 15.august 2017, men vi har fortsatt noen ledige plasser igjen.
Vi ber derfor interesserte om å melde seg på så raskt som mulig. Her det «først til mølla»-prinsippet som gjelder.

Påmelding gjøres ved å fylle ut skjemaet i følgende link: https://goo.gl/forms/0Xffs7rcrXPuITCP2

Spørsmål kan sendes til post.nord@villrein.no eller til Ingrid Nerhoel pr tlf.: 993 82 736.

 

Velkommen!

 

villrein.no / Ingrid Nerhoel

Reinen trekkjer til snøfennene i juli – røykbål blei brukt før

Alle som har vore til fjells i eit område med reinsdyr i sommarmånadane juli og august har opplevd reinsflokkar på snøfenner. Det er ei kjent sak at grunnen til at dei trekkjer opp i høgda og ut på snøfennene på varme sommardagar ikkje berre er for å kjøle seg ned, men for å beskytte seg betre mot insekt, fyrst og fremst svelgbrems og hudbrems. Dette fenomenet har òg ei kulturhistorisk side, ikkje minst gjennom arkeologien men òg i munnleg tradisjon.

Reinen trekkjer opp i høgda og ut på snøfennene på varme sommardagar. Foto: Kjell Bitustøyl

Reinen trekkjer opp i høgda og ut på snøfennene på varme sommardagar. Foto: Kjell Bitustøyl

I dei seinare åra har me fått mange rapportar om funn av piler og bogar, og andre kulturminne som smeltar fram frå brear i høgfjellet. Dei fleste funna knyter seg til reinsjakt, men også andre delar av høgfjellskulturen, som tamreindrift, begynnar å dukke opp i iskantane i fylgje Jørgen Reinsvoll i Villreinen 2016. At reinen trekkjer opp på snøfennene i sommarvarmen, og då er lette å jakte på, har vore kjent for dei tidlege reinsjegerane.

Dette trekket er eit fenomen dei som driv med tamrein har handtert på sin måte. Noko som er mindre kjent. Sørsamen Albert Jåma, som driv med tamrein i Vestre Namdal reinbeitedistrikt / Åarjel Njaarken sijte, har fortalt at det før i tida blei fyra bål ved snøfennene der reinen sto på slike varme dagar. Reinsgjetaren sat ofte heile dagen attmed bålet, koka kaffi og heldt alt under oppsikt. Då var det òg viktig at flokken var samla. Om kvelden sleppte ein reinsflokken ned på grønt beite i dalane, slik at ein fekk maksimalt utbytte av beiteperioden. Neste morgon var det opp att på snøfennene att.

Olav Strand skriv i si bok «Midt i flokken» at villreinen samlar seg i store flokkar på snøfennene ”for at tettheten av insekter per rein skal bli så liten som mulig”.

Fleire hundre dyr kan samlast på same snøfonn. Foto: Olav Strand

Fleire hundre dyr kan samlast på same snøfonn. Foto: Olav Strand

Albert Jåma fortel at ein finn mange spor etter aktivitet rundt slike snøfenner, bålplassar ikkje minst, for snøfennene kjem alltid på dei same plassane. Og viss ei tunge av ei slik fonn går ut, står reinen ofte der på vindsida for å sleppe unna insekta.

I tillegg til kaffibålet blei det tent røykbål, og reinen blei vant til dette og søkte dit, der var det mindre insekt. Ein fyra med lyng, krekling og slikt, og så la ein torv oppå. Lyngen gav sterkt varme som fekk torva til å gløde – dette kunne gjeva røyk i fleire timar i fylgje Jåma. Slike «røykmiler» var nesten bygd som ein omn, ein måtte ha ein flat stein på toppen for å halde torva på plass. Eit trena auga vil kunna sjå restane både etter sjølve kaffibålet og røykmilene omkring.

Denne måten å passe på reinen har truleg vore mest utbreidd då ein dreiv med intensiv reindrift, det vil seie ei driftsform med mjølking av simlene, ein hadde då færre dyr. Frå Sverige har me liknande historier om at ein gjette reinen heile døgnet og styrte dei opp på høgder med snøfenner og vindfulle toppar. Blant skogssamane var røykbål mot insektplage mykje brukt den tida ein hadde mjølkerein i fylgje Rolf Kjellström i boka «Samernas liv» (2003).

 

villrein.no - Kjell Bitustøyl

Langfjellaseminar for 3. gong

Hol pensjonat, Natur- og kultursenter arrangerer det tredje Langfjellaseminaret på Krækkja turisthytte på Hardangervidda i helga 12.-13. august.
Tema i år er "Demokratisk naturforvaltning".

Ola Vaagan Slåtten er primus motor for Langfjellaseminaret, med utgangspunkt i Hol kommune i Hallingdal. Han har eit langvarig engasjement for fjellkultur og har blant anna jobba med kulturminne i Hallingskarvområdet. Han driv som lærar, og han er for tida også oppsynsmann i Ål-fjella, ser etter sau m.m.

Fyrste seminaret i 2013
Fyrste seminaret, i 2013, blei òg halde på DNT-hytta Krækkja, der onkelen til Ola, Kjell Slåtten, har vore bestyrar i mange år. Ideen bak er å samle folk med ulike bakgrunn frå fjellivet, samle kompetansen, møtast og utveksle erfaringar og kunnskap. Langfjellaseminaret skriv på sine nettsider at "Norsk Villreinsenter sør var medarrangør den gangen, ansvarlig for forkonferansen, som gikk på Geiterygghytta. Konferansen vakte både regional og nasjonal oppmerksomhet. Man så spiren til en ny type samtale, som genererer ny kunnskap, men også bidrar til mer konstruktivt samarbeid mellom ulike nivåer og aktører i naturforvaltningen."

Samspelet mellom menneske og rein i 10 000 år
Seminaret er tenkt å inspirere til at ein i Langfjella på best mogleg måte skal kartlegge samspelet mellom mennesket og villrein/tamrein sidan "tidenes morgon", dvs, gjennom 10 000 år. Eit viktig moment er at denne historia skal kunne knytast til undervisning og identitetsbygging og koplast opp mot dei natur- og kulturverdiane som finst her. Eit klart mål er å fokusere på ei berekraftig utvikling som tek vare på desse verdiane for framtidige generasjonar. Hallingen Ola Vaagan Slåtten legg vekt på at programmet legg opp til at den lokale erfaringskunnskapen òg skal lyftast fram, ved sida av den meir teoretiske kunnskapen. Og håpet er at seminaret på denne måten vil fungere som ein møteplass for endå betre fjellforvaltning.

Seminaret 2017
Viktige aktørar på seminaret i år vil vera arkeologane Mattis Danielsen og Hege Skalleberg Gjerde med utgangspunkt i forsking på samisk kultur, og fjellarkeolog Lil Gustafson med tema gammal buplass på Hardangervidda. Frå DNT kjem Anne Mari Aamelfot Hjelle og snakkar om nye måtar å bruke fjellet på, Sveinung Hansen, prest i Hol vil snakke om ungdom og fjell, og Eystein Skjerve vil ta for seg skrantesjuke/CWD, for å nemne nokre.

For meir info sjekk nettsida: langfjellaseminaret.no 

Foto: Arrangøren

Foto: Arrangøren

 

villrein.no - Kjell Bitustøyl

Jegermøte NORDFJELLA

CWD-utfordringer  

I samband med villreinjakta i Nordfjella vert det arrangert jegermøte: 
Torsdag 29. juni kl. 19.00 Kultursalen i Lærdal (Villakssenteret) 
og
Fredag  30. juni kl. 17.00 Torpomoen, Ål   NB. 

Møte i Lærdal vil med all sannsynlighet bli streamet av NRK Sogn og Fjordane.

Program

  • Plan for uttak av stamma — Kristin Ruud Alvseike  MT (20 min )
  • Resultat av prøver testa i 2017 — Jørn Våge Vetrinærinstituttet (15 min )  
  • Jakta 2017 — Orientering frå villreinutvalet (15 min )
  • Soneforskrift, korleis skal jegerane forholda seg til den — Harald Øverby  MT (20 min ) 
  • Opplegg for prøvetaking 2017 — Christer Rolandsen NINA, Bjørnar Ytterhus NINA (15 min )
  • Jaktoppsyn 2017 — orientering (20 min )
  • Spørsmål

Innleiarar frå: Villreinutval, Nina, Miljødirektoratet, Mattilsynet.

Vel møtt!

Arr:  Villreinutvalet, Villreinnemnda, Kommunane.

Desse kjem: 

  • Kristin Ruud Alvseike  MT 
  • Harald Øverby  MT 
  • Christer Rolandsen NINA 
  • Bjørnar Ytterhus NINA 
  • Knut Morten Vangen MD 
  • Erik Lund MD 
  • Kjartan Knutsen SNO 
  • Jørn Våge Vetrinærinstituttet.

 

villrein.no - Fred Ivar Aasand

Saneringsplan for Nordfjella villreinområde

Det er bestemt at all villrein i sone 1 i Nordfjella skal takast ut. Mattilsynets saneringsplan for uttak av villrein i Nordfjella sone 1 blei lagt fram den 15. juni. Planen omfattar blant anna ulike metodar for uttak av villreinstamma, kva som er suksessfaktorar og kva som ein reknar som meir usikkert.

Mattilsynet og Miljødirektoratet har på oppdrag av Landbruks- og matdepartementet lagt fram ein omfattande saneringsplan for uttak av villreinbestanden i Nordfjella sone 1. Oppretting av fleire ulike faggrupper og ein dialog med ressurspersonar har stått sentralt i arbeidet med planen. Ut av dette har ein kome fram til tre ulike metodar som skal brukast i arbeidet med å ta ut denne reinstamma. Planen held fast ved målsettinga om atarbeidet skal vera avslutta den 1. mai 2018, men tek høgde for atm.a. vêr og føreforhold vil kunne ha innverknad på i kor stor grad ein vil lykkast med denne målsettinga.

Under følger ei kortfatta oppsummering av saneringsplanen.
Du kan lesa planen i sin heilheit på Miljødirektoratet sine sider.

Den 20. mai ble det 4. tilfellet av skrantesyke bekreftet i Nordfjella. I vinter merket Norsk institutt for naturforskning (NINA) flere villrein med GPS-sendere i Nordfjella villreinområde. Det ble tatt vevsprøver av disse dyra. Det er en av de merka bukkene som nå har fått påvist Skrantesyke. Bukken er nå tatt ut og sendt til Veterinærinstituttet for videre undersøkelse. Les mer på NINAs nettsider. Foto: Roy Andersen, NINA.

Den 20. mai ble det 4. tilfellet av skrantesyke bekreftet i Nordfjella. I vinter merket Norsk institutt for naturforskning (NINA) flere villrein med GPS-sendere i Nordfjella villreinområde. Det ble tatt vevsprøver av disse dyra. Det er en av de merka bukkene som nå har fått påvist Skrantesyke. Bukken er nå tatt ut og sendt til Veterinærinstituttet for videre undersøkelse. Les mer på NINAs nettsider. Foto: Roy Andersen, NINA.

1. Ordinær jakt
Ein ser for seg at hovuddelen av uttaket av rein skal skje ved utvida ordinær jakt i Nordfjella sone 1. Villreinnemnd og villreinutval har lagt grunnlaget for eit høgt jaktuttak ved auka jaktkvotar og utvida jakttid, frå 10. august til 31. oktober. Det har blitt laga spesielle jaktkort for dette området der kvar jeger vil kunne få moglegheit til å felle eitt valfritt dyr og ein kalv.

Ein koordinerande oppsynssentral skal opprettast av SNO, men det praktiske arbeidet skal gjerast av Nordfjella villreinutval, som er ein privat grunneigarorganisasjon. Oppsynsmannskap både frå SNO og villreinutvalet vil vera i fjellet store delar av jaktperioden. Fem prøvetakingsplassar skal etablerast. Det skal takast prøver av alle dyr, både hjerne- og lymfeprøver og møkkprøver. Ein har eit håp om at ca 1000 dyr skal kunne fellast i samband med den ordinære jakta.

Foto: Kjell Bitustøyl.

Foto: Kjell Bitustøyl.

2. Statleg felling
Det statlege fellingslaget vil i utgangspunktet starte opp rette etter at ordinær jakt er avslutta, dvs. 1. november. SNO vil vera ansvarlege for å gjennomføre denne fellinga. Uttakinga skal vare fram til 1.5.2018 eller til alle rein er felt. Viss det ordinære jaktuttaket skulle vise seg å vera dårleg i eit område,  kan statleg personell starte før 1. november. Dette med bakgrunn i at det er enklare å jakte i september og oktober. Likevel reknar ein med at dette uttaket vil vera mest effektivt på vinterstid ved bruk av snøskuter.

Bruk av motorisert ferdsel vil vera avgjerande for å kunne gjennomføre ei god felling. Miljødirektoratet vil stå for eit felles anbod og leige av helikopter både ved transport av kjøtt i samband med ordinær jakt og i samband med det statlege fellingslaget. Villrein kan bli felt frå helikopter dersom det er snakk om einskilde dyr eller svært små flokkar.

Det statlege fellingslaget vil bli leia av SNO, og ca 30 personar vil bli engasjert i samband med dette oppdraget, slik at ein kan ha ein turnusordning.

3. Inndriving og avliving
Å drive inn så store flokkar med sky villrein har ikkje vore gjort før her i landet. Likevel er dette den tredje metoden ein vil nytte. Ein slik metode med inndriving i hegn kan vera svært effektiv for å ta ut ein stor del av bestanden. I saneringsplanen blir det lagt vekt på at dette tiltaket skal fylgjast tett for å sikre nødvendige dyrevelferdsmessige omsyn.

Det er planen å bygge eit gjerdeanlegg med 3-4 innhegningar innafor leiegjerdet og ein eventuell beitehage som må kunne ta minst 1000 dyr. Kjøledalen i Lærdal er så langt peika ut som ein mogleg stad for dette tiltaket.

Også her er det SNO som har ansvaret for gjennomføringa, men her er tamreinnæringa peika ut som dei med solid erfaring med handtering av tamrein på denne måten. Vidare vil ein engasjere personell med god lokalkunnskap om fjellområdet og villreinen for å hjelpe til med å drive og handtere dyra. Mattilsynet vil syte for personell til avliving og sikre vidare handtering av dei døde dyra.

Tidspunktet for denne inndrivinga vil kunne vera rett etter ordinær jakt, altså parallelt med den statlege fellinga. På grunn av omsynet til drektige simler vil ikkje denne metoden bli brukt på simler for langt utpå våren.

Usikkerheit
I høve til ordinær jakt skisserer ein opp fleire viktige faktorar: jegerane sin motivasjon, gode jaktforhold, og vêret ikkje minst, dårleg vêr kan fort påverke både sjølve jakta, og om det er mogleg å få frakta slaktet ut med helikopter.

Vêr og føreforhold vil vera ein liknande usikker faktor i samband med den statlege fellinga og vil kunne påverke talet på dagar med effektiv jakt.

Når det gjeld inndrivingaav villrein i hegn, er det usikkert korleis dette vil fungere, i og med at dette ikkje er gjort før i dette omfanget. Mattilsynet vil difor evaluere og eventuelt justere undervegs og avlutte det heile om det blir nødvendig. Ein vil forsøke å tilvenne dyra til motorisert ferdsel i forkant av inndrivinga. Også her vil vêret vera ein avgjerande faktor.

Kjøtet
I saneringsplanen er det sagt at kjøtet frå ordinær jakt kan brukast til mat som vanleg, så lenge dyret har testa negativt for skrantesjuke. Med bakgrunn i ulike faktorar, blant anna praktiske og med omsyn til sikkerheit forbunde med smitte, vil kjøtet av villrein som blir felt av det statlege fellingslaget pluss det som blir avliva etter inndriving, som hovudregel ikkje bli brukt til menneskeføde.

Andre tiltak
Saltplassar, som kan vera viktige smitteplassar, skal gjerast inn. Det skal òg setjast opp gjerde for å skilje tamrein og villrein langs riksveg 52 over Hemsedalsfjellet og utvalde strekningar langs Fylkesveg 50 Hol-Aurland.

Saneringsplanen inneheld òg eit kapittel om korleis villreinstamma i Nordfjella sone 1 skal reetablerast etter ein periode med brakklegging i minst fem år. Viktig her er sjølvsagt at dette er rein som er fri for skrantesjuke, og at reinen aller helst skal vera av same opphav som dagens dyr i Nordfjella sone 1.

Foto: Kjell Bitustøyl

Foto: Kjell Bitustøyl

 

villrein.no - Kjell Bitustøyl

Vellykka informasjonsmøte om CWD rundt Hardangervidda

Hardangervidda villreinutval har nyleg arrangert fleire informasjonsmøte om CWD i ulike bygder rundt Hardangervidda. Målgruppa har vore fyrst og fremst jegerar, og alt tyder på at frammøtet har vore svært bra. Denne artikkelen baserer seg på eitt av desse møta, nærare bestemt i Åtrå i Tinn onsdag den 14. juli, der òg var frammøtet bra og interessa stor. Oppsummert er inntrykket at desse informasjonsmøta har fungert svært bra.

Tre innleiarar stod for det faglege innhaldet: Sigurd Espeland frå Mattilsynet, Knut Nylend frå Statens Naturoppsyn (SNO) og Svein Erik Lund frå  Hardangervidda villreinutval.

Mattilsynet
Sigurd Espeland frå Mattilsynet hadde som tema "CWD - sjukdomen, konsekvensar og tiltak". Espeland drog trådar tilbake til kva me kjenner til av nærslekta prion-sjukdomar frå tidlegare og nemnde skrapesjuke på sau og kugalskap. Han oppsummerte kort kva som har skjedd frå det fyrste dyret blei funne i sone 1 i Nordfjella, via dei to elgane i Selbu og dei to andre reinsdyra som blei påvist smitta i Nordfjella sone 1 og fram til dagens situasjon. Han understreka at det pr. i dag ikkje er noko kjent tilfelle at denne sjukdomen kan overførast til menneske.

Sigurd Espeland, Mattilsynet. Foto: Kjell Bitustøyl

Sigurd Espeland, Mattilsynet. Foto: Kjell Bitustøyl

Han snakka om 3 grupper av prionsjukdomar: 1. den som er arveleg, 2. den som kan oppstå spontant og 3. den som er infeksiøs, smittsam. Elgane i Selbu trur ein kan vera av den gruppa som kan oppstå spontant. Medan den infeksiøse er den som er den alvorlege.

Mykje er alt kjent omkring denne sjukdomen. Likevel var det viktig for Mattilsynet å få fram alvoret i situasjonen for dei frammøtte, f.eks. dette at smitten kan bli i miljøet i lenger tid, at sjukdomen toler både desinfeksjon og varme, og at smitten kan binde seg til ulike jordtypar og kan takast opp av planter. Der er mange moglegheiter for spreiing av smitte i ein reinsflokk, simla vil f.eks. kunne smitte kalven, vidare kan smitten gå via rovdyr, og smitten kan òg overførast til hjort. Skulle det skje, vil sjukdomen vera håplaus å stoppe, sa Espeland, som òg meinte at faren for smitteoverføring er mykje større i ein villreinflokk enn i andre hjorteviltstammer. Han snakka òg om auka mortalitet og redusert formering som konsekvensar av sjukdomen.

Avslutningsvis kunne han fortelje at ein førebels ikkje har kunna påvist redusert påverknad på vekter/kondisjon på nokon av bestandane. Han var òg innom andre testmetodar enn hjerneprøver, noko som det blir jobba intenst med å utvikle. Og som kjent: målet er å utrydde sjukdomen ved å ta ut heile stamma i Nordfjella sone 1, eit tiltak som no vil bli sett ut i livet.

Knut Nylend, SNO. Foto: Kjell Bitustøyl

Knut Nylend, SNO. Foto: Kjell Bitustøyl

SNO
Det kom kommentarar på at det blir jobba for seint, og ei forklaring på dette er i fylgje Knut Nylend i SNO at der er eit stort byråkrati med mange aktørar involvert; difor tek det tid å få gjort dei viktige avgjerdene. Han la òg vekt på at alt må kvalitetssikrast. For SNO handlar det om kva som skjer ute i villreinfjellet. Han gjekk gjennom kva som har skjedd med blant anna dei dyra som er tekne ut i vinter av SNO, der det har vore mistanke om CWD. Han nemnde og gjetarkorpset langs Riksveg 52 over Hemsedalsfjellet som passar denne vegstrekninga 24 timar i døgnet, sju dagar i veka. Ein har no òg oppretta eit gjetarregime langs Riksveg 50 Hol-Aurland, kunne Nylend fortelje. Han gjekk gjennom tidsplanen dei har arbeidd etter, fram til og med mai 2017. Rapporten om dei sju arbeidsgruppene blei lagt fram dagen etter, dvs 15. juni. Nylend sa at i den fasen me er no, vil jegerkorpset vera den aktøren som er best eigna til å skaffe mange prøver frå Hardangervidda. Når det gjeld Nordfjella og SNO, handlar dette òg om at "statens infanteri" skal setjast inn etter den ordinære jakttida er avslutta. Ambisjonane er store, for i løpet av perioden frå 1. november til 1. mai skal ein taka ut heile stamma, og håpet er sjølvsagt at det er berre her ein finn denne smitten.

Det kom opp spørsmål om villreinområda Brattefjell Vindeggen og Setesdalsheiane, her kunne ein førebels berre oppmode om friviljug innsamling av prøver blant jegerane.

Svein Erik Lund. Foto: Kjell Bitustøyl

Svein Erik Lund. Foto: Kjell Bitustøyl

Prøvetaking Hardangervidda
Det blei naturleg mest merksemd kring den praktiske gjennomføringa av prøvetakinga rundt Hardangervidda på dette møtet. Svein Erik Lund frå villreinutvalet sto for denne informasjonen. I samband med jakta på Hardangervidda skal det takast prøver av alle felte vaksne dyr. Og jegerane fekk her ei grundig innføring i kva for utstyr og rutinar ein skal halde seg til. Det skal takast to prøveglas pr dyr: eitt for hjerneprøve og eventuelt lymfeknute, lymfeknuteprøve er ynskjeleg, men ikkje noko krav om det, så er det eitt prøveglas for møkkprøve. Veterinærinstituttet er dei som skal ha desse prøvene, og det blei understreka at så langt kapasiteten rekk, skal svar på prøvene koma i løpet av få dagar. Jegerane skal då kunne finne prøvene sine i hjorteviltregisteret på nettet.

Om ein skulle finne smitta dyr på Hardangervidda, noko både Mattilsynet og alle andre sjølvsagt ikkje håpar på, vil det raskt bli sett i gang tiltak for å hente inn slakteavfall o.l. Lund la elles vekt på at ei slik ordning med prøvetaking nok ikkje vil bli ei eingongs-hending, men at ein må førebu seg på at dette òg vil bli nødvendig i fleire komande år, kanskje mange.

Sigurd Espeland frå Mattilsynet demonstrerte korleis ein praktisk går fram når jegeren skal ta hjerneprøve og lymfeprøve av reinsdyret. Avslutningsvis kom der fleire spørsmål omkring praktiske rådgjerder i høve til å hindre vidare smitte om ein skulle finne smitta dyr, men her er enno ein del usikre moment over kor ein skal setje grensene. Det blei sagt frå Mattilsynet at ein får tenkje kva som er praktisk mogleg å få til. Espeland la elles vekt på at når det gjeld Hardangervidda, så jaktar ein i utgangspunktet på friske dyr.

To av dei frammøtte tinndølene på infomøtet i Atrå, båe djupt engasjerte i villreinstamma på Hardangervidda: Bjarne Fuglesteg (t.v.), pensjonist og tidlegare reinsgjetar og reinsjeger og Jon Mårdalen, grunneigar og jeger.

To av dei frammøtte tinndølene på infomøtet i Atrå, båe djupt engasjerte i villreinstamma på Hardangervidda: Bjarne Fuglesteg (t.v.), pensjonist og tidlegare reinsgjetar og reinsjeger og Jon Mårdalen, grunneigar og jeger.

 

villrein.no - Kjell Bitustøyl