Reinen på Svalbard


Foto: Tore Nordstad

Foto: Tore Nordstad

  1. Miljømål og rammer for forvaltningen

  2. Forvaltningsstrategier

  3. Jakt

  4. Utfordringer

 

Tekst: Sysselmannen på Svalbard v/ Eigil Movik, seniorrådgiver i natur- og artsforvaltning og Bjarte Benberg, rådgiver i natur- og artsforvaltning

 

Miljømål og rammer for forvaltning av svalbardrein 

Svalbardreinen er en av flere underarter av villrein, og har sin utbredelse knyttet til flere delbestander på Svalbard. Dette medfører et særskilt internasjonalt ansvar for Norge. I tillegg er Svalbardreinen også interessant med hensyn til genetisk mangfold fordi den lever i ytterkanten av reinsdyras utbredelsesområde. De er en viktig del av Svalbardnaturen og et svært interessant objekt for forskning og opplevelse. Samtidig representerer delbestander på Nordenskiöldland en høstbar og rekreativ ressurs for befolkningen på Svalbard.

Svalbardmiljøloven av 2001 slår i § 24 fast følgende overordnet prinsipp: "Flora og fauna på land og i sjøen skal forvaltes slik at artenes naturlige produktivitet, mangfold og leveområder bevares, og Svalbards villmarksnatur sikres for fremtidige generasjoner. Innenfor denne rammen kan det finne sted en kontrollert og begrenset høsting".

Prinsipper i viltforvaltningen på fastlandet; med optimalisering av både produksjon og uttak av viltkjøtt, gjelder derfor ikke på Svalbard. .På grunn av svært redusert jaktuttak er mulighetene for å utnytte svalbardreinen i grunnleggende forskning fremragende, og forskning er også fra myndighetenes side et satsingsområde på Svalbard.

Økologiske systemer er gjennomgående enklere å forstå på Svalbard enn på fastlandet, siden de både består av færre arter og i mindre grad er direkte menneskepåvirket.

Overvåking i Reindalen, Adventdalen og ved Ny-Ålesund gjennom siste 30 år har vist at bestandsutviklingen i hovedsak er styrt av klimaet og tettheten av rein. Etter vintre med mildperioder og påfølgende nedfrysing av beiter kan en stor del av bestandene bukke under, i første rekke årskalver og eldre dyr (dyr over 7 års alder).

Svalbard er en mangfoldig øygruppe som byr svalbardreinen svært varierende livsbetingelser. Det går klare geografiske og klimatiske akser fra sør til nord, og kanskje i ennå større grad fra vest mot øst.

Figur 1. Et forsøk på inndeling av svalbardreinens mer eller mindre atskilte bestander.

Figur 1. Et forsøk på inndeling av svalbardreinens mer eller mindre atskilte bestander.

Alt vilt på Svalbard skal forvaltes på en slik måte at viltbestandene kan utvikle seg mest mulig naturlig og dermed bidra til å opprettholde en tilnærmet urørt villmarksnatur. På Svalbard er jakt på rein knyttet til ressursutnytting og friluftsliv, og ikke regulering av hjorteviltbestander som på fastlandet. Formålet til høstingsforskriften for Svalbard er at «fauna skal forvaltes slik at artenes naturlige produktivitet, mangfold og leveområder bevares, og Svalbards villmarksnatur sikres for framtidige generasjoner. Innenfor denne rammen kan det finne sted en kontrollert og begrenset høsting». Svalbardreinen ble fredet i 1925, da Norge overtok administrasjonen av øygruppa etter Svalbardtraktakten som ble undertegnet 5 år tidligere. Bestanden ble da anslått til å være i størrelsesorden 1000 dyr. Gode tall for dagens bestander finnes ikke, og de årlige svingningene er store. Men i gode år er trolig det totale antallet rein på Svalbard over ti tusen individer.


Forvaltningsstrategier

I grove trekk kan Svalbard deles i 3 når det gjelder forvaltning av rein:

Over det aller meste av Svalbard skal reinen være tilnærmet upåvirket av menneskelig inngrep, og i størst mulig grad skjermet for forstyrrelse. Dette er referanseområder hvor også forskning skal begrenses til overvåking og uten manipulering. Innen område 5 og 7 på figur 1 finnes det forskningsprosjekter hvor det foregår manipulering av rein i form av felling for vitenskapelige undersøkelser og merking av dyr. I 1983 ble det åpnet for en begrenset jakt på svalbardrein, som i dag foregår innen 6 jaktfelt innen område 7 på figur 1.


Foto: Tor Punsvik

Foto: Tor Punsvik

Foto: Tor Punsvik

Foto: Tor Punsvik

Foto: Tor Punsvik

Foto: Tor Punsvik







Jakt på svalbardrein

Jakt på svalbardrein er forbeholdt fastboende. Det betyr at vedkommende må være gyldig ført inn i folkeregisteret på Svalbard ved søknadstidspunkt og under jakta.

Figur 2. Jaktområder er per 2013: Colesdalen, Hollenderdalen, Grøndalen, Sassendalen, Reindalen og Diabas. Disse områdene tilsvarer de jaktområdene som har vært praktisert under de siste års reinsjakt, og som er vel etablert. Last ned kartet som pdf-fil.

Figur 2. Jaktområder er per 2013: Colesdalen, Hollenderdalen, Grøndalen, Sassendalen, Reindalen og Diabas. Disse områdene tilsvarer de jaktområdene som har vært praktisert under de siste års reinsjakt, og som er vel etablert. Last ned kartet som pdf-fil.

Til nå har det vært tildelt ett fellingsløyve per kvalifisert søker. Jegerne må avlegge skyteprøve som på fastlandet og betale et gebyr til inntekt for Svalbard miljøvernfond. Ved henting av jaktkortet betales kr. 300 kroner for fritt dyr og simle/ungdyr, og kr. 100 for kalv. Søkning og trekning har fra 2008 skjedd elektronisk, og søker angir ønsket kategori dyr og fører opp 1. prioritert område og 2. prioritert område osv. Inatur har vært benyttet som elektronisk søknadsdatabase de seinere årene. Der er det anledning til å prioritere flere terreng og dyrekategorier ved innsending av søknad.  . Sysselmannen har hatt som målsetting å foreta en helikoptertelling av rein i forkant av jakta hvert år (fig. 3).

Figur 3. Resultatet av telling fra områdene Sassen og Diabas i 2013, samt tellinger i tidligere år. Last ned figuren over som pdf-fil.

Figur 3. Resultatet av telling fra områdene Sassen og Diabas i 2013, samt tellinger i tidligere år. Last ned figuren over som pdf-fil.

Alle kjever fra felte dyr skal leveres sammen jaktresultat innen 10 dager etter jaktslutt. Manglende rapportering etter purringer kan medføre at vedkommende ikke får tildelt dyr påfølgende år.

Figuren under viser resultatet av reinsjakta de seinere år. Forholdsvis lav fellingsprosent skyldes også at flere av  søkerne ikke løser ut sine tildelte fellingstillatelser. Omkring 60 prosent av fellingstillatelsene resulterer i felt dyr

Figur 4. Felling av svalbardrein fra jaktstart til og med 2013.

Figur 4. Felling av svalbardrein fra jaktstart til og med 2013.

I 2013 ble et feltlag bestående av en politibetjent og en person med naturvitenskapelig kompetanse engasjert for å gjennomføre jakt- og fiskeoppsyn. Dette vil også bli gjennomført for høsten 2014.   

I tillegg til den ordinære reinsjakta får, for tiden tre fangststasjoner, en årlig kvote på inntil 25 reinsdyr, hvorav fem til eget forbruk og 20 til omsetning for å styrke økonomien i fangstmannsvirksomheten.

 

Plan for forvaltning av svalbardrein

Plan for forvaltning av svalbardrein ble av Sysselmannen vedtatt i april 2009, og kan lastes ned som pdf-fil. Under følger planens sammendrag:

Svalbardreinen er en viktig del av svalbardnaturen og et svært interessant objekt for forskning, jakt og opplevelse. Forvaltningsplanen presenterer operative miljømål, samt nødvendige tiltak og virkemidler for å nå disse. Planen synliggjør Sysselmannens ambisjoner, ansvar, oppgaver og ressursmessige kostnader av disse. Følgende temaer og tiltak anses særlig viktig å få initiert eller iverksatt:

  • Overvåking av kondisjonsutvikling hos svalbardrein gjennom lengdemåling av kjever og aldersbestemmelse ved lesing av tannformel på kalv/ungdyr og tannsnitting av eldre dyr.

 

  • Bedre kunnskap om trekkaktiviteten til dyra, i sær i mellom bestander som høstes /forskes

 

  • Storskalastudier med vekt på å skille forskjeller mellom ulike leveområder mht slektskap (DNA-studier), samt miljømessige og eventuelle fysiologiske forskjeller. Hvordan vil forventede klimaendringer påvirke bestandene av svalbardrein i framtida?


Hvilke effekter har menneskelig ferdsel/forstyrrelse på svalbardrein?

Les om reinsjakta 2014 på Sysselmannens nettside
Norsk Polarinstitutt: Svalbardrein