Rondane forskningsprosjekt


Villrein og ferdsel i rondane

Onsdag 21. Januar 2015 inviterte styringsgruppa for forskningsprosjektet ”Villreinens arealbruk i Rondane; naturgrunnlag og betydning av menneskelig aktivitet” til åpent sluttseminar på Spidsbergseter i Rondane. Her ble sluttrapporten fra det flerårige og tverrfaglige prosjektet presentert. Oppmøtet var godt, totalt møtte rundt 75 villreininteresserte opp, og stemningen undervegs i seminaret var jevnt over positiv.

 

Målsetningen for prosjektet har vært å framskaffe data som gir en reell dokumentasjon på reinens arealbruk, samt å framskaffe kunnskap om brukere av disse fjellområdene og betydningen som ferdsel og antropogen påvirkning har på reinens arealbruk og vandringsmuligheter i området. Prosjektet har blitt driftet av ei bredt sammensatt styringsgruppe, ledet av Jan Olav Solstad. Norsk institutt for naturforskning (NINA) ved Olav Strand, Vegard Gundersen og Per Jordhøy har hatt faglig ansvar.

 

"Ein må sjå seg attende for å kunne halde stø kurs frametter" fortalte Per Jordhøy i NINA. Gamle fangstanlegg i fjellet, med tilhørende boplasser og løsfunn, utgjør et viktig kunnskapselement for forståelsen av reinen sitt arealbruksmønster, sett i et langt tidsperspektiv. I Rondane er det gjennom de siste 50 årene kartlagt et stort antall gamle fangstminner, og er det fjellområdet hvor det er funnet flest spor etter villreinfangst. Det er blant annet kartlagt rundt 1250 fangstgroper! Registrert alder (basert på C14-datering) på fangstgropene varierer fra ca år 500 og fram til rundt år 1300 (se NINA-rapport 872 av Per Jordhøy, 2012).

 

For å kartlegge hvordan villreinen bruker arealene i nåtid er det tatt i bruk moderne teknisk utstyr i form av halsbånd med GPS-sendere. I Rondane ble de første simlene påsatt GPS-sendere i 2009, og totalt er 30 simler merket med GPS i løpet av prosjektperioden. 

GPS-enhetene sender sms til en database hver 3. time med den nøyaktige posisjonen til reinen. Slik kan man følge arealbruken til hver enkelt av de merkede simlene. NINA har laget en åpen kartløsning på www.dyreposisjoner.no hvor alle disse posisjonene blir lagret og gjort tilgjengelig med 14 dagers forsinkelse.

En lignende GPS-metode ble også brukt for å kartlegge hvordan vi mennesker bruker fjellområdet. Flere hundre turgåere, syklister og skiløpere fikk fra utvalgte innfallsporter spørsmål om å ta med seg GPS-enheter/sporloggere på turen. I tillegg har det vært satt ut svarkasser med spørreskjema og kart for å tegne inn turen. Ferdselsundersøkelsene har vært konsentrert til Rondane nord, og totalt er det målt ferdsel ut fra 32 lokaliteter over en 5-års periode.

 

Ved prosjektstart ble det pekt på flere tematiske og geografiske områder (fokusområder) hvor prosjektet fikk i oppdrag å framskaffe mer kunnskap om reinens arealbruk. Fokusområder er definert som områder som er av spesiell betydning for villreinen, eller hvor det er konflikter mellom villrein og samfunn. I kapittel 4 i sluttrapporten drøftes tilstand, kunnskapsbehov og mulige tilretteleggingstiltak for hvert av fokusområdene;

  1. Dovreaksen - E6 og jernbane
  2. Grimsdalsvegen
  3. Atndalen
  4. Langglupdalen - Illmanndalen
  5. Sletthøe - Gråhøe
  6. Høvringen - Peer Gynt-hytta
  7. Spranget - Rondvassbu
  8. Gråhøgdbuog Venabygdsfjellet
  9. Fampem
  10. Skogsområdene i sør
  11. Tjønnseterfjellet

Tabell 12, side 150, i sluttrapporten viser en skjematisk oversikt over fokusområder og anbefalte tiltak for hvert tiltak. Kapittel 4.2.4 «Operasjonell planlegging i fokusområdene» (side 152) gir en mer detaljer beskrivelse av foreslåtte tiltak i de ulike fokusområdene.

 

Variasjonen mellom fokusområdene er stor, i enkelte områder er informasjon om villrein passende tiltak, mens en i andre områder vil måtte ta i bruk svært omfattende og kostbare virkemidler som vil kreve en samordning av offentlige interesser på høyt nivå. Utfordringene Rondane står ovenfor for å opprettholde en mest mulig funksjonell villreinbestand med større grad av utveksling og kontinuitet mellom bestandene i nord og sør ikke vil la seg løse «over natten». Det er etablert en bruk av landskapet som i de fleste tilfeller vil kreve en svært langsiktig horisont for å kunne endre. Derfor blir det viktigste arbeidet fremover å etablere gode arenaer for dialog og samhandling, og der alle aktørene må være med og delta i å definere handlingsrommet for sin og andres aktivitet.

Journalist Jostein Hernæs i GD oppsummerer i en kommentar 22.1.2015 at vi har fått en klimaendring i villreindebatten. Styringsgruppa og NINA-forskerne har gjennom hele prosjektet vært opptatt av å ha en åpen prosess, og det er svært ønskelig å få til gode dialoger mellom de ulike aktørene framover - for det er nå det virkelig arbeidet begynner. Som en aktør uttalte på seminaret: "vi er nå ute av skyttergravene, og på jakt etter positive tiltak."

Sluttrapporten kan lastes ned her: Villrein og ferdsel i Rondane. NINA rapport 1013

Videre forskning i Rondane villreinområde

I sluttfasen av FoU-prosjektet ble behovet for videre overvåkning diskutert. Styringsgruppa ønsket lengre tidsserier med data på både villreinens arealbruk og menneskelig ferdsel. Våren 2015 ble det satt ned ei arbeidsgruppe som utarbeidet et prosjektforslag for videre overvåkning i Rondane. Våren 2016 ble det sendt ut finansieringssøknader til en rekke aktører. Mange har stilt seg positive til oppfølgingsprosjektet. Målet er å nedsette ei styringsgruppe for prosjektet høsten 2016, når svar på finansieringssøknadene er kommet.

Overvåkningsprosjektet blir koordinert med Rondane-Dovre nasjonalparkstyre og deres arbeid med Besøksforvaltning i verneområdene, samt andre relevante forskning- og overvåkningssprosjekter i Rondane.

Bilder og kart

Tips: trykk på bildet/kartet for å forstørre.

Bra oppmøte og god stemning på sluttseminaret på Spidsbergseter 21.januar 2015.

Figur 29a i sluttrapporten. Kartet viser posisjoner fra GPS-merka villreinsimler i Rondane (mars 2010 - april 2014).

Figur 64. Foreslåtte fokusområder i Rondane.

Figur 94. Prinsippfigur for skalering av fokusområdene i Rondane villreinområde. Fokusområder i sone A inkluderer områder som har sterk negativ funksjonell effekt på villreinbestanden. Sone B inkluderer fokusområder av regional betydning for villreinen, mens sone C inkluderer fokusområder som har effekter og betydning på lokalnivå. Langs horisontal x-akse er fokusområdene skalert med den betydning de har for bruk, næring og turisme i samfunnet. Et område som har nasjonal betydning har også stor betydning lokalt. (Se kapittel 4.2 i sluttrapporten for mer info.)

NINA rapport 1013