Områdebruk


Fjellets nomade

Villreinen blir ofte omtalt som fjellets nomade. Begrepet nomade brukes vanligvis om folkegrupper på stadige forflytninger, men er likevel betegnende for villreinens måte å bruke leveområdet på.

OmraadebrukPerJ.jpg

”Safety in numbers”

Villreinen har en helt annen områdebruk enn de andre hjortedyrene. Elg, hjort og rådyr lever i skogen og danner sjelden store flokker. Villreinen derimot, lever i flokker hovedsakelig i høgfjellet. Størrelsen på flokkene kan variere fra noen titalls dyr, til flere hundre dyr i samme flokk. Man antar at villreinens flokkstruktur er en tilpasning til å leve sammen med rovdyr. Det samme ser vi også hos andre arter, f. eks. hos gnu på savannene i Afrika. Jo flere dyr man er i flokken, desto mindre sannsynlig er det å bli drept av rovdyr.

Bukkeflokker og fostringsflokker

Villreinen i Norge lever i hovedsak i to typer flokker. Bukkeflokkene er mindre flokker, fra noen få til ca 100 dyr, bestående i hovedsak av bukker i ulike aldrer. Fostringsflokkene kan bestå av flere hundre dyr i hovedsak kalver, simler og ungdyr. 

Bukkeflokkene og fostringsflokkene blander seg om høsten og lever sammen til brunsten er over. Da mister bukkene geviret og status, og trekker sammen i egne bukkeflokker igjen. Bukkeflokkene bruker i større grad randområdene i leveområdet, mens fostringsflokkene bruker sentrale deler av leveområdet. Dette kommer tydeligst frem om våren. Da velger simlene å trekke til sine faste kalvingsområder som ofte er langt til fjells. Her finner de kuperte områder hvor den enkelte simla finner en trygg plass for kalving. Her er den relativt trygg for rovdyr samtidig som den får ro sammen med kalven.

Om våren velger bukkeflokkene en helt annen strategi. Bukkene oppsøker randområdene som først får frodige og næringsrike vårbeiter. Dette medfører at bukkene ofte observeres langt nede i skogen, gjerne tett inntil bebyggelse og veier. Det er overraskende for mange å se villrein så nært bebyggelse og veier, men da må man huske at dette er bukkeflokker med en helt annen terskel for forstyrrelser enn de mer sky fostringsflokkene.

 

Trenger mye plass

Omraadebruk.jpg

En villreinflokk på flere hundre dyr krever mye mat. Det marginale og ustabile livsgrunnlaget i fjellet krever at villreinen må forflytte seg over store deler av leveområdet. Klima, vegetasjon og geografiske forhold er avgjørende for hvor villreinen finner mat til ulike årstider. I de større villreinområdene i Norge ser vi at sommer- og vinterbeitene fordeler seg over områder med store forskjeller når det gjelder snømengde og mattilgang. Vinterbeitene er ofte områder med lite snø og gode forekomster av lavbeiter, mens vår- og sommerbeitene er områder med tidlig snøsmelting og god tilgang på frodige beiter. Med bakgrunn i dette er det å anta at store og sammenhengende fjellområder er nødvendige for at villreinen skal sikres gode leveforhold i framtida.


Kilder:

Andersen, R., Hustad, H. (red.) (2004). Villrein og Samfunn. En veiledning til bevaring og bruk av Europas siste villreinfjell. NINA Temahefte 27.

Skogland, T. (1994). Villrein – fra urinnvåner til miljøbarometer. Teknologisk forlag.