Knutshø forskning


Villreinforskning i Knutshø 2009-2014

I perioden 2009 - 2014 pågikk det et forskningsprosjekt i Knutshø villreinområde, omtrent etter samme modell som prosjektene i Snøhetta og Rondane.

Ved oppstarten av prosjektet var det et uttrykt ønske fra villreinforvaltere og andre brukerinteresser om å styrke kunnskapsgrunnlaget for villreinforvaltningen. Særlig ble det påpekt et behov for å framskaffe mer kunnskap om villreinens generelle områdebruk, inkludert kunnskap om den sesongmessige beitetilgangen og kalvingsområdene. I bestillingen ønsket en å vektlegge kunnskap om den samla virkningen av både naturlige forhold og menneskeskapte korridorer og barrierers betydning for reinens arealbruk. Ved prosjektstart ble det pekt på 11 geografiske områder (fokusområder) hvor det kunne være interessekonflikter mellom hensyn til villrein og bruks- og utviklingsinteresser.

Hovedmål: Dokumentere reinens arealbruk i Knutshø villreinområde, herunder bruken av områder hvor en hadde identifisert særlige kunnskapsbehov eller forvaltningsmessige utfordringer.

For å besvare prosjektets problemstillinger på en tilfredsstillende måte ble det inkludert et relativt omfattende og mangfoldig datasett, herunder kulturhistoriske data, lokalkunnskap, data fra ferdselstellere, data fra overvåkningsprogrammet for hjortevilt, GPS-data fra de radiomerka reinsdyra samt ulike geografiske datasett som har vært brukt for å modellere reinens arealbruk og habitatvalg.

Villrein

Gamle fangstsystem viser at det fra gammelt av har vært utstrakt utveksling av rein ikke bare mellom Knutshø og Rondane/Snøhettaområdet, men også over til Trollheimen og Forollhogna. Langs dalførene er det funnet flere sammenhengende fangstgroprekker, retningen på gropene er på tvers av dalføret, og viser at store reinsflokker har krysset over. I indre deler av Knutshø-området er det spredte fangstanlegg og spredte fangstgroper.

Reinens historie i Knutshø i nyere tid skiller seg fra tilsvarende historikk i Snøhettaområdet, ettersom Knutshø i nyere tid først fikk en stedegen villreinbestand etter 1960.

Fra begynnelsen på 1960-tallet reetablerte stammen seg langsomt. Det knytter seg en viss usikkerhet til hvorvidt dette skjedde med basis i «vinterbesøk» av rein fra Snøhettaområdet og Rondane (som følge av stor bestand og harde snøvintre), stedbundne dyr eller en kombinasjon av dette (for kilder, se sluttrapport). Sikkert er det imidlertid at det i 1973 ble igjen ca. 200 drektige simler som kalvet i Knutshøområdet etter et vinterbeitebesøk. Dette var det antall dyr en mente å mangle i Rondane nord samme året, og mange mener det er sannsynlig at de 200 dyra stammet herfra. Overgang av tamrein fra Trollheimen har forekommet, blant annet i 1981 og 1982, og har reist en debatt vedrørende potensialet for innblanding av tamrein i Knutshøreinen – ettersom sistnevnte antas å ha opprinnelig fjellreinpreg likt Snøhetta- og Rondanereinen.

I områdene sør for Savalen, rundt Naustervola, har det fra 1970-åra stadig blitt observert rein, som for en stor del har tilhold i skogen. En vanlig oppfatning fra lokale villreinkjennere er at dette er rein som kommer fra Sølnkletten om våren og er tilbake i samme området om høsten. Fra først på 1980-tallet var det blitt såpass fast med dyr her at forvaltningen åpnet for jakt på et vald i Alvdal i 1989. Det har vært mye debatt om denne stammens etablering i området.

 

Ferdsel

Knutshø har til alle tider vært et viktig område for høsting av ressurser for lokalbefolkningen. Høstingskulturen og den lokale bruken står fortsatt sterkt i Knutshø og preger i stor grad bruken av terrenget. Store kraftutbygginger med utbygging av infrastruktur som veger og kraftlinjer preger i dag store deler av landskapet. Seterdriften har stått sterkt og har vært i aktiv drift lenger enn i en del andre fjellområder. Sammen med opprusting av seterveger har fjellområdet en lett tilgang, og bruken av området i dag er i stor grad preget av denne infrastrukturen. Knutshø skiller seg fra de andre villreinområdene i Dovre-Rondane-regionen ved å ha et tett vegnett som stort sett er tilgjengelig for allmennheten. For fotturisten er det få merkede stier og det er heller ingen turisthytter inne i området. Dette gjør sitt til at det er stor biltrafikk langs vegnettet og spredt ferdsel ut i terrenget.

 

oppsummering av prosjektet

Flere av fokusområdene i Knutshø innehar svært viktige kvaliteter, ikke minst som knutepunkt for reinens trekk mellom viktige funksjonsområder. Omfattende vegnett genererer mye trafikk/ferdsel og forstyrrelser sentralt i reinens leveområde her. Vegtraseene er mye trafikkert i barmarksesongen og er påpekt som en barriere for reinens trekk/bevegelser. Foruten vegtrafikk i barmarksesongen er det også snøskutertrafikk langs vegtraseene i vintersesongen.

Forstyrrelser og dermed sterkt redusert arealbruk er en av flere aktuelle hypoteser for å forklare en dokumentert og sterk nedadgående kalvetilvekst i Knutshø. Dokumentasjonen som er fremlagt i sluttrapporten viser at reinen i Knutshøområdet er sterkt presset av menneskelig aktivitet, og at forvaltningen bør fortsette å arbeide målrettet for å skaffe dokumentasjon på problematisk bruk og å gjennomføre tiltak for å bedre situasjonen.

 

Kart fra forskningsprosjektet

Trykk på bildene/kartene for å se de i større format.

Fokusområder i Knutshø villreinområde.

Alle posisjoner fra GPS-merka villrein i Knutshø villreinområde i løpet av prosjektperioden.

Vegen videre i Knusthø

Våren 2016 ble det avholdt et diskusjonsmøte med flere forvaltningsaktører, NINA og Villreinsenteret, der videre overvåkning i Knutshø ble diskutert.

For å prøve å finne svar på den minkende kalvetlveksten skal det foretas drektighetsundersøkelser. Det ble også diskutert å undersøke parasittbelatsningen i bestanden.

Mer informasjon kommer i løpet av høsten 2016.

Trykk på bildet for å laste ned sluttrapporten

Trykk på bildet for å laste ned sluttrapporten