Den opprinnelige ville fjellreinen


Norge

Norge er i dag det eneste landet i Europa som har rester av den opprinnelige ville fjellreinen. Vi har derfor et spesielt ansvar for å ta vare på og forvalte villreinen slik at også fremtidige generasjoner kan få oppleve levedyktige bestander av villrein. Villreinforvaltningen i Norge er til dels komplisert og omfattende, og forvaltningen foregår i dag på ulike nivå.


Miljøverndepartementet (MD) er som politisk organ blant annet ansvarlig for utarbeiding av de årlige budsjetter og å påse at politiske beslutninger som fattes i Storting og Regjering, settes ut i livet. 

Miljødirektoratet er det øverste faglige villreinorgan og har blant annet ansvar for utarbeiding av forskrifter, tildeling av økonomi til villreinområdene, klarlegging av kunnskapsbehov og finansiering av forskning og overvåking. Direktoratet er også klageinstans for vedtak som fattes av de statlige villreinnemndene, f.eks om fellingskvoter. 

Fylkesmannens miljøvernavdeling har en viktig rolle i å påse at villreininteressene blir ivaretatt i arealforvaltningen, blant annet gjennom bruk av innsigelse i plansaker. Fylkesmannen skal også gi råd og veiledning til villreinnemnder og villreinutvalg, og være ansvarlig for villreinnemndenes økonomi og regnskap. Det er oppnevnt en hovedansvarlig fylkesmann for hver villreinnemnd.

Den daglige forvaltningen av villreinområdene skjer i et samspill mellom privat og offentlig sektor. Hovedansvaret for den daglige driften skal ivaretas av rettighetshaverernes organ, oftest kalt villreinutvalget, mens utøvelse av offentlig myndighet ivaretas av den statlige villreinnemnda. Villreinrådet i Norge er en frivillig organisasjon som skal virke som bindeledd mellom villreinområdene og verne om villreininteressene ved å ta opp til behandling saker av felles interesse. Her kan både villreinutvalg og villreinnemnder være medlemmer.

Det er også vanlig å dele villreinforvaltningen inn i to hovedkategorier - arealforvaltning og bestandsforvaltning.


Villreinutvalget

Villreinutvalget er en sammenslutning av rettighetshavere og lokale, ofte kommunevise utvalg eller grunneierlag. Utvalgets hovedoppgaver kan deles i følgende hovedbolker:

 - Organisere rettighetshaverne og jaktutøvelsen.
 - Bestandsforvaltning; som omfatter gjennomføring av tellinger og registreringer, utarbeiding av mål for  bestandsutviklingen, en plan for å oppnå målsettingene og forslag til årlige fellingskvoter.
 - Fungere som kontaktorgan mellom rettighetshaverne og myndighetene.
- Arbeide med forvaltning og bevaring av villreinens leveområder.

Vald er den enheten villreinnemnda tildeler fellingskvote. Valdet er etablert etter søknad om godkjenning fra rettighetshaverne. Denne enheten er definert etter kravene i hjorteviltforskriftene. Størrelsen på valdet varierer i våre villreinområder. I noen områder dekker valdet hele villreinområdet, mens andre områder består av flere vald.

Villreinnemnda

Villreinnemnda er en offentlig nemnd hvor medlemmer og varamedlemmer er oppnevnt av Miljødirektoratet. Oppnevningen foretas etter forslag fra hver kommune som har villreinareal, om en kvinnelig og en mannlig kandidat innenfor den enkelte nemnds virkeområde. Nemnda er underlagt direktoratets instruksjonsmyndighet, og nemndas oppgaver er gitt i deres forskrifter. Villreinnemndenes oppgaver består blant annet i godkjenning av vald, tellende areal, bestandsplaner og fastsetting av årlige fellingskvoter for villrein, samt å delta i arealforvaltningen i fylker og kommuner med sikte på bevaring og bærekraftig forvaltning av villreinens leveområder. En kan si at villreinnemnda både er villreinens myndighetsutøver og villreinens talerør.

Alle kommuner skal oversende plan- og arealspørsmål som kan berøre villreinen og dens leveområder til villreinnemnda som høringsinstans i slike saker.

Miljødirektoratet har oppnevnt nye villreinnemnder for perioden 2008 – 2011. For første gang har samtlige villreinnemnder en kvinneandel på 40 % eller mer. Dette er et resultat av endringer i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever som ble gjort 15. september 2007. De nye villreinnemndene er oppnevnt i tråd med likestillingsloven. 

Gjennom forskriftsendringen er de tidligere 23 villreinnemndene slått sammen til ni regionale nemnder, der de fleste har ansvar for forvaltningen av flere villreinområder. I tillegg fungerer Tolga kommune som villreinnemnd for Tolga Østfjell villreinområde.

 

Kommuner

Kommunene har hovedansvaret for arealforvaltningen, som skjer etter plan- og bygningsloven. Kommuneplanens arealdel er juridisk bindende og er derfor et svært viktig dokument. Det er svært viktig at innholdet i overordnede planer blir tatt inn i kommuneplanene og at villreininteressene gis tilstrekkelig oppmerksomhet og sikring gjennom  kommuneplanens arealdel. Kommunen bør på et tidlig tidspunkt i planprosessene søke råd og samarbeid med villreininteressene, og villreininteressene bør på sin side være aktive pådrivere for at et slikt samarbeid kommer i gang.

 

Forvaltning av Svalbardreinen

Forvaltningen av Svalbardreinen (Rangifer tarandus platyrhunchus) skiller seg ut fra forvaltningen av villreinen (Rangifer tarandus tarandus) på fastlandet. Miljøverndepartementet (MD) har det overordnede ansvaret også for miljøvernforvaltningen på Svalbard, mens Miljødirektoratet har det faglige ansvaret for all artsforvaltning på øygruppen. Den praktiske gjennomføringen av forvaltningsoppgavene er lagt til Sysselmannen på Svalbard. Arbeids- og rollefordelingen mellom MD og de andre etatene er nedfelt i egen instruks for miljøforvaltningen på Svalbard.

Underarten Svalbardrein finnes ikke andre steder i verden enn på Svalbard, og dette medfører at Norge har et særskilt internasjonalt ansvar også for denne underarten av rein. Det er igangsatt et arbeid for å lage en ny forvaltningsplan for Svalbardrein og her vil en trekke opp retningslinjene for den fremtidige forvaltningen av Svalbardreinen. Les mer om reinen på Svalbard og forvaltningen av den på Svalbards egen villreinområdeside.
 

Kilder:

Punsvik, T. & Jaren, V. (2006). Målrettet villreinforvaltning - skjøtsel av bestander og bevaring av leveområder. Tun forlag. 195 s.


www.regjeringen.no
www.miljødirektoratet.no
www.villrein.no