Bestandsforvaltning


Gjennom bestandsforvaltningen skal villreinforvalterne prøve å nå sine mål med tanke på bestandenes sammensetning, vekst og produksjon av et høstingsverdig overskudd.

BestandPerJordhøy.jpg

Uttak av dyr er i dag helt nødvendig for at ikke villreinbestandene skal «vokse» seg ut av matfatet. I mange bygder har jakt vært en tradisjon i ulike perioder fra de første fangstfolkene fram til våre dagers jegere.

Den daglige og praktiske delen av bestandsforvaltningen foretas av villreinutvalget i form av gjennomføring av tellinger og registreringer, utarbeiding av kvoteforslag, bestandsplaner og organisering av jaktutøvelsen.

Etter endring i § 14a i forskrift av 2. april 2002 om forvaltning av hjortevilt og bever heter det nå at:

Villreinnemnda skal stimulere og legge til rette for at jaktrettshaverne utarbeider en helhetlig bestandsplan for hvert villreinområde. Villreinnemnda kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for villreinområdet. Bestandsplanen skal for hele planperioden inneholde målsettinger for bestandsstørrelse og -utvikling, årlig avskytningsplan fordelt på alder og kjønn, oversikt over hvilke bestandsdata som skal samles inn og hvilke tiltak som er planlagt gjennomført….”

Villreinnemnda skal altså ha en spesielt viktig rolle i å motivere og stimulere til at det utarbeides gode bestandsplaner innenfor alle villreinområder den har forvaltningsansvar for, og det bør etableres en god dialog mellom nemnda og villreinutvalget også i planutviklingsfasen. Fylkesmennene bør også involveres i denne dialogen, blant annet med tanke på å medvirke til at nasjonale målsettinger blir ivaretatt. Fylkesmennene og Norsk Villreinsenter vil også kunne gi råd og veiledning i forbindelse med dette planarbeidet. Les mer om bestandsplanarbeid i retningslinjene til den nye forskriften.   

Overvåking

Kunnskap om hvordan tilstanden til våre villreinområder utvikler seg er en forutsetning for å vite om vi nærmer oss målet. Det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt  ble startet av Miljødirektoratet (tidl. Direktoratet for naturforvaltning) i 1991. Programmet finansieres av Miljødirektoratet, organiseres av Norsk Institutt for naturforskning (NINA) og har som formål å hente inn hjorteviltdata som gir lange tidsserier. I dag er det syv ulike villreinområder som inngår i dette programmet: Setesdal-Ryfylke, Hardangervidda, Rondane, Snøhetta, Knutshø, Forollhogna og Svalbard. Innad i disse villreinområdene utføres det årlig ulike tellinger:

 - Strukturtellinger under brunsten for å få et bilde av alders- og kjønnssammensetningen.
 - Kalvetellinger i fostringsflokkene om sommeren gir grunnlag for å anslå tilveksten.
 - Minimumstellinger på vinteren for å få et tall på bestandsstørrelsen (utføres også i flere andre villreinområder).

I tillegg utføres kjeveinnsamling for å få informasjon om reinens fysiske kondisjon. Når jakta er over og kjevene er innsamlet, måler forskerne lengden på kjeven. Kjevelengden sier oss noe om hvilke beiteforhold reinen lever under. Generelt er det slik at karrige beiteforhold fører til en kort kjeve, mens rein som har gode beiteforhold utvikler en lengre kjeve. I tillegg til å måle kjevelengde, foretas det en tannsnitting for å finne dyrets alder. På bakgrunn av kjevelengde, dyrets alder og slaktevekt kan en beregne en kondisjonsfaktor for den enkelte rein. Innleverte kjever SKAL være rengjorte (ikke kokte). Se bilder under: 

 

Kjeve1Denne.jpg
 
Kjever2Denne.jpg

 

Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt (HOP) er etablert for å overvåke og dokumentere helsestatus hos elg, hjort, rådyr, moskus og villrein. Dette programmet kom i ordinær drift i 2001 og er et samarbeid mellom Miljødirektoratet og Mattilsynet. Driften av HOP er ledet og koordinert av HOP-sekretariatet som er lokalisert ved Seksjon for vilthelse, Veterinærinstituttet, Oslo. I overkant av 60 kommuner er med i dette overvåkingsprogrammet. HOP er bygd opp rundt fire hovedaktiviteter:

1. Sykdomsrapportering
2. Sykdomsdiagnostikk
3. Helseovervåking og -kartlegging gjennom innsamling og undersøkelse av prøvemateriale
4. Forskning relatert til sjukdommer hos hjortevilt og moskus

I alle HOP-kommunene skal kadavre og avliva syke eller skadde hjortedyr følges opp av lokalt viltansvarlig person, og rapporteres videre til HOP.
 

Kilder:

Punsvik, T. & Jaren, V. (2006). Målrettet villreinforvaltning - skjøtsel av bestander og bevaring av leveområder. Tun forlag. 195 s.

www.nina.no
www.vetinst.no