Spennende funn i det best bevarte reinfangstanlegget i verden

Spennende funn i det best bevarte reinfangstanlegget i verden

 

Det ble oppdaget ved en tilfeldighet. Nå graver arkeologene seg ned i historien til et helt spesielt massefangstanlegg. Trolig finnes det ikke maken i hele verden. For på Verket i Lesja ble det fanget rein i stor skala og sporene etter driften er forbausende godt bevarte.

 

Ved en ren tilfeldighet ble massefangstanlegget på Verket i Slådalen, mellom Vågå og Lesja, oppdaga i 1999. Det var Tor Einbu fra Lesja som fant de første stolpehullene fra ledegjerdene i anlegget og etter hvert innså hva anlegget hadde vært brukt til. I løpet av tre uker i august blir deler av anlegget gravd ut og undersøkt nærmere av arkeologer med god hjelp av frivillige mannskaper.

Anlegget i Slådalen er et såkalt massefangstanlegg der store mengder rein har blitt fanga og avliva. Det består av lange ledegjerder på flere kilometer som skulle lede reinen inn mot et avlivingskve i enden. Ledegjerdene bestod av trestokker mellom halvannen og to meter høye, i alt er det funnet hull etter 904 slike stolper i dette anlegget. Disse ble satt ned i jorda med ulik avstand, avstanden ble mindre jo nærmere avlivingskvea man kom. Ledegjerdene er formet som en stor ruse der dyrene kom inn gjennom en stor åpning i en ende og ble ledet mot motsatt ende der åpningen i gjerdet gradvis smaler av mot avlivingskvea. På det minste er åpningen i ledegjerdene her knappe to meter. Selve avlivingskvea var plassert bak en bakketopp slik at reinen ikke skulle ane hva som ventet. En antar at fangstanlegget var i drift i perioden 1000 til 1250 e.Kr. i det som kalles høymiddelalder. Det er også spekulert i om kongen hadde eierinteresser i det.

Etter at reinen var ledet inn i anlegget ved hjelp av gjerder og muligens av fangstfolk ble dyrene drevet inn i avlivingskvea og avlivet enten med slag eller stikk. Så ble dyrene fraktet videre til slakteplassen. I et slikt anlegg kunne en ta unna så mye som 1000 dyr hvert år, antar professor Brit Solli ved Kulturhistorisk museum. Etter slakting ble kjøttet tørket, røkt og solgt videre på marked rundt om i Europa. Gevir, bein, skinn og øvrige materialer ble brukt til ulike redskaper som for eksempel kammer.

 

En antar at fangsten har foregått på høsten, da reinen trakk over Dovre fra Rondane på vei til vinterbeite. En såpass intensiv fangst over lang tid resulterte i mindre rein, massefangstanleggene ble ikke lenger lønnsomme og bruken opphørte.

 

På jakt i tuftene

Området en nå graver ut er sju hustufter som ligger ca. 100 meter fra slakteplassen. Det var her fangstfolket bodde. Foreløpig har man gravd ut to hele tufter og deler av en. I hustuftene er det funnet spor av tregulv og et ildsted. Her er det også funnet steinlagte groper i jorda som en ikke helt kjenner bruken av, men en teori er at de ble brukt til fett/oljeproduksjon. I avfallet som fangstfolket etterlot seg, er det funnet store mengder bein. I tillegg til noe gevir og bein etter reinsdyr, finner man også rester av blant annet fiskebein som nok utgjorde føden til de som deltok i arbeidet på anlegget. Det er eksperter på zoologisk arkeologi som undersøker disse beinrestene, og de blir sendt til Universitetsmuseet i Bergen for aldersdatering. Arkeologene har også funnet et bryne som ble brukt til å holde slakteredskapen skarp. Videre er det funnet ulike metallbiter, en kniv og nagler. Denne uken skal man også dokumentere området med droner. Resultatene fra utgravingene vil bli publisert på norsk og engelsk av kulturhistorisk museum.

 

Håper å komme igjen neste år.

Prosjektleder Brit Solli er positivt overrasket over funnene som er gjort. Hun forteller at funnet av tømmer i hustuftene er sjeldent. Fremdeles er det mye igjen å utforske, og prosjektlederen håper de kan få gjennomført flere arkeologiske undersøkelser neste år. Selv om man får til det, vil det være mye igjen å utforske for arkeologer om en har tid og penger til å holde på.

I tillegg til de ansvarlige arkeologene for utgravingen bidrar et stort antall frivillige, både lokale og tilreisende og entusiasmen er stor. Koordinator for de frivillige er reinkjenner Rolf Sørumgård fra Lesja.

Forhåpentligvis vil utgravingene kaste lys over datidas bruk av fangstanleggene og deres betydning for folket som levde da. Kanskje vil de også bidra til at mer forståelse for den viktige rollen utnyttelse av villreinen som ressurs spilte i datidens samfunn.

 

 Tor Einbu tv. og Rolf Sørumgard forklarer oppbygningen og funksjonen til massefangstanlegget på Verket.

Tor Einbu tv. og Rolf Sørumgard forklarer oppbygningen og funksjonen til massefangstanlegget på Verket.

 Arkeologenes leir ved siden av de utgravde hustuftene som kan ses til venstre i bildet.

Arkeologenes leir ved siden av de utgravde hustuftene som kan ses til venstre i bildet.

 Prosjektleder Brit Solli (i gult) og arkeolog Runar Hole (med tavla) på åpen dag under utgravingene.

Prosjektleder Brit Solli (i gult) og arkeolog Runar Hole (med tavla) på åpen dag under utgravingene.

 Rolf Sørumgard forklarer oppbygningen av anlegget. I dag går det vei og kraftlinjer tvers i gjennom anlegget.

Rolf Sørumgard forklarer oppbygningen av anlegget. I dag går det vei og kraftlinjer tvers i gjennom anlegget.

 Utgravd hustuft. I midten skimtes bålplassen og øverst i høyre hjørne ses restene av tømmerstokker.

Utgravd hustuft. I midten skimtes bålplassen og øverst i høyre hjørne ses restene av tømmerstokker.

 Stolpehull etter ledegjerder. Her markert med en oransje pyramide.

Stolpehull etter ledegjerder. Her markert med en oransje pyramide.