Svalbardreinen er en av flere underarter av villrein, og har sin utbredelse knyttet til flere delbestander på Svalbard. Dette medfører et særskilt internasjonalt ansvar for Norge. I tillegg er Svalbardreinen også interessant med hensyn til genetisk mangfold fordi den lever i ytterkanten av reinsdyras utbredelsesområde. De er en viktig del av Svalbardnaturen og et svært interessant objekt for forskning og opplevelse. Samtidig representerer delbestander på Nordenskiöldland en høstbar og rekreativ ressurs for befolkningen på Svalbard.

 

Svalbardmiljøloven av 2001 slår fast følgende overordnet prinsipp: Flora og fauna på land og i sjøen skal forvaltes slik at artenes naturlige produktivitet, mangfold og leveområder bevares, og Svalbards villmarksnatur sikres for fremtidige generasjoner. Innenfor denne rammen kan det finne sted en kontrollert og begrenset høsting.

 

Prinsipper i viltforvaltningen på fastlandet; med optimalisering av både produksjon og uttak av viltkjøtt, gjelder derfor ikke på Svalbard. Mulighetene for å utnytte svalbardreinen i grunnleggende forskning er fremragende, og forskning er også fra myndighetenes side et satsingsområde på Svalbard.

 

Økologiske systemer er gjennomgående enklere å forstå på Svalbard enn på fastlandet, siden de både består av færre arter og i mindre grad er direkte menneskepåvirket.

 

Overvåking i Reindalen, Adventdalen og ved Ny-Ålesund gjennom siste 30 år har vist at bestandsutviklingen i hovedsak er styrt av klimaet og tettheten av rein. Etter vintre med mildperioder og påfølgende nedfrysing av beiter kan en stor del av bestandene bukke under, i første rekke årskalver og dyr over 7 års alder.

 

Svalbard er en mangfoldig øygruppe som byr svalbardreinen svært varierende livsbetingelser. Det går klare geografiske og klimatiske akser fra sør til nord, og kanskje i ennå større grad fra vest mot øst.

 

Figur 1.Et forsøk på inndeling av svalbardreinens mer eller mindre atskilte bestander.

Alt vilt på Svalbard skal forvaltes på en slik måte at viltbestandene kan utvikle seg mest mulig naturlig og dermed bidra til å opprettholde villmarksnaturen. På Svalbard er jakt på rein knyttet til ressursutnytting og friluftsliv, og ikke regulering av hjorteviltbestander som på fastlandet. Formålet til høstingsforskriften for Svalbard er tredelt:

 

1.	Opprettholde områdenes naturlige artsrikdom.
2.	Bevare balansen mellom artene og deres naturgrunnlag og mellom artene innbyrdes.
3.	Regulere en økologisk forsvarlig høsting av vilt og ferskvannsfisk.

 

Svalbardreinen ble fredet i 1925, da Norge overtok administrasjonen av øygruppa etter Svalbardtraktakten som ble undertegnet 5 år tidligere. Bestanden ble da anslått til å være i størrelsesorden 1000 dyr. Gode tall for dagens bestander finnes ikke, og de årlige svingningene er store. Men i gode år er trolig total antallet rein på Svalbard over ti tusen individer.

 

Til toppen av siden

  

I grove trekk kan Svalbard deles i 3 når det gjelder forvaltning av rein:

Til nå har det vært tildelt en fellingsløyve per kvalifisert søker. Jegerne må avlegge skyteprøve som på fastlandet og betale et gebyr til inntekt for Svalbard miljøvernfond. Ved henting av jaktkortet betales kr. 300 kroner for fritt dyr og simle/ungdyr, og kr. 100 for kalv . Søkning og trekning skjer fra i 2008 elektronisk, og søker angir ønsket kategori dyr og fører opp 1. prioritert område og 2. prioritert område. Det siste må være Sassendalen eller Reindalen. Sysselmannen har hatt som målsetting å foreta en helikoptertelling av rein i forkant av jakta hvert år (fig. 3).

 

 Figur 3. Resultatet av telling fra områdene Sassen og Diabas i 2009, samt tellinger i tidligere år. Last ned figuren over som pdf-fil.

 

 

Alle kjever fra felte dyr skal leveres sammen jaktresultat innen 10 dager etter jaktslutt. Manglende rapportering etter purringer kan medføre at vedkommende ikke får tildelt dyr påfølgende år.

 

Figuren under viser resultatet av reinsjakta de seinere år. Forholdsvis lav fellingsprosent skyldes også at mellom 40 og 60 av søkerne ikke løser ut sine tildelte fellingstillatelser.

I samarbeid mellom Sysselmannen og Longyearbyen Jeger- og Fiskerforening gjennomføres det oppsyn under jakta. De to årene oppsyn har vært gjennomført i relativt stor omfang, har det ikke vært avdekket forhold som har blitt anmeldt.

 

I tillegg til den ordinære reinsjakta får, for tiden fire fangststasjoner, en årlig kvote på 25 reinsdyr, hvorav fem til eget forbruk og 20 til omsetning for å styrke økonomien i fangstmannsvirksomheten.

 

Til toppen av siden

 

  

Plan for forvaltning av svalbardrein ble av Sysselmannen vedtatt i april 2009, og kan lastes ned som pdf-fil. Under følger planens sammendrag:

Svalbardreinen er en viktig del av svalbardnaturen og et svært interessant objekt for forskning, jakt og opplevelse. Forvaltningsplanen presenterer operative miljømål, samt nødvendige tiltak og virkemidler for å nå disse. Planen synliggjør Sysselmannens ambisjoner, ansvar, oppgaver og ressursmessige kostnader av disse. Følgende temaer og tiltak anses særlig viktig å få initiert eller iverksatt:

•	Overvåking av kondisjonsutvikling hos svalbardrein gjennom lengdemåling av kjever og aldersbestemmelse ved lesing av tannformel på kalv/ungdyr og tannsnitting av eldre dyr.
•	Bedre kunnskap om trekkaktiviteten til dyra, i sær i mellom bestander som høstes /forskes
•	Storskalastudier med vekt på å skille forskjeller mellom ulike leveområder mht slektskap (DNA-studier), samt miljømessige og eventuelle fysiologiske forskjeller. Hvordan vil forventede klimaendringer påvirke bestandene av svalbardrein i framtida?

  

Hvilke effekter har menneskelig ferdsel/forstyrrelse på svalbardrein?