Klikk på illustrasjonen for større versjon.
De opprinnelige villreinfjell i Norge bestod av 4 store hovedregioner. Det var sannsynligvis stor intern utveksling av dyr innad i disse regionene. Regionene representerer områder med en tydelig forskjell i klima fra vest til øst og fra sør til nord. De milde og nedbørsrike kystområdene var attraktive områder for kalving og vår-/sommerbeite, mens de kalde og nedbørsfattige innlandsområdene var attraktive vinterbeiteområder med lite snø og stor forekomster av lav.
Dovre/Rondane-regionen er et godt eksempel på et tidligere sammenhengende leveområde med en tydelig øst/vest-gradient. Tidligere var de østlige delene av regionen (Rondane, Sølnkletten og Knutshø) viktige vinterbeiter, mens de vestlige områdene (Dovrefjell og Trollheimen) var vår- og sommerbeiter.
I dag er situasjonen en ganske annen. På grunn av jernbanen og Europaveg 6 over Dovre har det opprinnelige trekket mellom øst og vest opphørt. I tillegg har vi en rekke andre inngrep og forstyrrelser som gjør at den opprinnelige Dovre/Rondane-regionen nå er oppdelt (fragmentert) i 7 mer eller mindre atskilte områder.
Villreinens normale beskyttelse mot det meste er å flytte på seg. For å finne beiter gjennom hele året er reinens naturlige atferd å vandre til nye eller bedre beiteområder. I dagens situasjon hvor infrastruktur og menneskelig aktivitet stenger for de gamle trekkveiene, har villreinen færre muligheter til slike vandringer.
Denne situasjonen gjelder for alle de 4 opprinnelige regionene i Norge. Derfor har vi i dag 23 mer eller mindre atskilte villreinområder på fastlandet i Norge.
Vi skiller i dag mellom minst fire ulike effekter knyttet til tekniske inngrep og forstyrrelser:
Arealtap som direkte følge av inngrep
Dette er effekter som er direkte knyttet til selve inngrepet og som ofte er av begrenset omfang. Unntakene er tilfeller der det fysiske inngrepet dekker store arealer, eller hvor inngrepet har en barriereskapende effekt. Eksempler på at slike effekter kan være betydningsfulle i forbindelse med villrein er etablering av vannkraftmagasiner i spesielle beiteområder, eller ved at viktige trekkveier endres på grunn av f. eks. et hyttefelt.
Fysiologiske og atferdsmessige reaksjoner hos enkeltindivider
Slike effekter er dokumentert hos en rekke arter og oftest i forbindelse med eksperimentelle undersøkelser der dyr er utsatt for ulike stimuli. Disse effektene er direkte knyttet til en spesifikk forstyrrelse og avtar ofte etter kort tid. Et eksempel på dette er økt forbrenning og redusert tid til matsøk som en følge av menneskelig ferdsel.
Barriereeffekter
Dette er effekter som kan oppstå enten ved store endringer i leveområdet eller ved at det bygges langsgående inngrep som hindrer normale trekk mellom områder. Veger, jernbane, kraftledninger eller oljerørledninger er eksempler på slike inngrep. Redusert utveksling av genetisk materiale, endring i beitebelastning og endra tilgang til viktige sesongbeiter eller viktige habitater (f.eks.kalvingsområder), er biologiske effekter av at det dannes slike barrierer.
Samla effekter av ulike forstyrrelser og inngrep
Summen av ulike forstyrrelser, inngrep og begrensinger i naturmiljøet omtales ofte som kumulative effekter. De kumulative effektene gir de målbare effektene på villrein i form av redusert vekst, reproduksjon og overlevelse.
Kilder:
Andersen, R., Hustad, H. (red.) (2004). Villrein og Samfunn. En veiledning til bevaring og bruk av Europas siste villreinfjell. NINA Temahefte 27.
Jordhøy, P. m.fl. (2003). Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål – temautredning Økosystem, villrein og moskus. Rapport til Forsvarsbygg. NINA, Norsk institutt for naturforskning.
Strand, O. (2008). Forventede klimaendringer og ei framtid for villreinen. Artikkel i tidsskriftet Villreinen 2008, s 4-8.
Til toppen av siden