Aktuelt og nytt

Bilder fra Forollhogna-området seks dager før jaktslutt

Er det noen der? Denne simla ante uråd, men ble liggende rolig. I to timer ventet jeg på at dyrene skulle reise seg.

Vindretninga bestemmer trekket, og fem dager før jaktslutt står dyrene fortsatt langt sør og vest i Forollhogna-området. I Vingelen er mesteparten av jakta unnagjort og dyrene benytter anledningen til å kvile ut.  Jeg dro til fjells med kamera i går. Været var praktfullt - enn så lenge. For nå skal det snu på nord med snø på toppene.

Jeg parkerte ved Gjærbua og gikk stien opp mot Klimpen og Gjærsjøhøgda. To biler stod på parkeringsplassen og tre biler foran tømmerhuset på setervollen. Dette er rypejegere som tråler kjerr og myr med stående fuglehunder. Sjøl hadde jeg en irsksetter i bånd. Han er vant med villrein fra før og holder seg helt rolig.

Etter en times gange får jeg  øye på to karer som garantert holder på med slakting, noen kilometer vest i terrenget. Ti minutter senere dukker villreinhopen opp. Den trekker østover mot meg, og jeg ser meg ut en fin plass hvor jeg kan nærme meg dyrene uten å bli sett. Med vinden rett imot og i skjul av kjerr og skråninger går vi dyrene i møte. Dette kan bli perfekt, dersom hopen fortsetter trekket rett mot oss. Vi kommer fram og kamerutstyret klargjøres. Forsiktig stikker jeg hodet opp over kanten - og oppdager at flokken har gått til ro, men litt for langt unna. Jeg må "presse" kamerautrustningen maksimalt for å få noe ut av bildene. Og her blir vi liggende i to timer. I kikkerten ser jeg at to jegere nærmer seg flokken fra nord, og jeg har sett at noen av dyrene har startet beitinga på nytt. Jeg har kontroll på jegerne og ser at karene kryper i stilling. Så smeller det, to ganger, og flokken drar nordover og inn på høgste toppen. Jeg går et par kilometer etter, men uten å se dyrene igjen. På hjemtur får jeg både fjellvåk og ravn i søkeren, og i tillegg viser høstfjellet seg fra sin mest praktfulle side. I øst har Hummelfjellet fått ei tynn kappe av nysnø, og mer er i vente - de nærmeste dagene.

Hit, men ikke lenger. Irsksetteren har fått øye på hopen, som har slått seg til ro litt lengre unna enn ønskelig er. Jeg blir nødt til å "presse" kamerautrustningen maksimalt - for å få noe ut av bildene.

Du sparer ikke på lagringsplassen når du drar til fjells med tung kamerautrustning, og jeg forsøker det meste.

Se flere bilder fra dagen i villreinfjellet: http://nyaas.fjellfolk.no/15sept2010.html

villrein.no- Arne Nyaas