09.03.2010
Gode minimumstellinger avgjørende i villreinforvaltningen

Denne fostringsflokken på 879 dyr (simler og fjorårskalver) ble fotografert fra stor høyde. Samtlige dyr lå, med unntak av noen få. Ingen lot seg forstyrre av småflyet som surret i lufta over. Utsnittet viser noen av dyrene i "aktuell pixelstørrelse". De røde prikkene er tellemerker. Foto: Arne Nyaas
Gode tellinger om vinteren er helt avgjørende i bestandsforvaltningen av villrein. Tellingene utføres fra småfly eller helikopter, i regi av grunneiere/rettighetshavere. Problemet er været. I Forollhogna lyktes villreinutvalget på det tredje forsøket i vinter. Fredag 5. mars 2010 stemte alt: Været var topp i hele området, og sporingsforholdene på bakken meget gode.
Norge har 23 definerte villreinområder, med Hardangervidda som det største. Forvaltningen av områdene skjer i et samspill mellom privat og offentlig sektor. Den daglige driften av områdene ivaretas av villreinutvalgene, som er rettighetshavernes organ, mens de offentlig oppnevnte villreinnemndene påser at alt går riktig for seg.
Villreinutvalgene har mange arbeidsoppgaver. I tillegg til å gjennomføre tellinger og registreringer, skal utvalgene utarbeide bestandsplaner og kvoteforslag, og ikke minst, organisere jakta.
I ni av villreinområdene er Norsk institutt for naturforskning (NINA) en viktig samarbeidspartner. Her har villreinforskerne ansvaret for kalvetellingene i juni og strukturtellingene etter avsluttet jakt. Minimumstellingene i februar/mars, derimot, skjer i regi av villreinutvalgene.
Det problematiske været
Mye skal klaffe for å få til gode bestandstellinger i februar/mars. Været er helt avgjørende. Det må være god sikt i hele området. I tillegg bør det være nysnø på bakken. De optimale forholdene er skyfri himmel, og et nysnølag som er to til tre dager gammelt.
I tillegg til en erfaren pilot med forståelse for fjell og villrein, består mannskapet i flyet av en fotograf og en observatør. Det er ingen enkel jobb å fotografere villrein fra fly i stor fart. Vinduet åpnes og bildene tas i løpet av sekunder, av og til under turbulens. Piloten og fotografen må samarbeide tett, og fotografen må være absolutt sikker på at hele flokken er fotografert før søket fortsetter.
Etter avsluttet flytur starter tellejobben for fotografen. Bildene lastes ned, og det samme skjer med GPS-loggen. På forhånd har fotografen sjekket at tidsinnstillingen på kameraet stemmer overens med tidsinnstillingen på GPS´n. Før tellejobben starter via et fotoprogram, sorteres bildene, mens gps-loggen åpnes i et kartprogram. Bilder og flylogg sammenlignes, og tellearbeidet kan starte.
Her er noen av bildene fra årets minimumstelling i Forollhogna fredag 5. mars, dagen da alt stemte:

Denne bukkeflokken på 20 dyr lot seg heller ikke forstyrre. Bildet viser "aktuell pixelstørrelse" (72 dpi). Foto: Arne Nyaas

Kartet viser GPS-loggen lastet inn som GPX-fil i kartprogrammet OziExplorer (etter undertegnedes mening det avgjort beste kartprogrammet..) og markeringen av flokk ni i Forollhogna fredag 5. mars (en bukkeflokk på 89 dyr). Kartplott: Arne Nyaas

En flytur på vinteren i strålende vær, er ei stor opplevelse. Bildet viser deler av terrenget i Vingelen. I horisont Tolga Østfjell. På bildet skimtes to buer (Bjønntjønnan), i nedre bildekant. Bildet under viser bua til venstre i "aktuell pixelstørrelse". Foto: Arne Nyaas

Bua ved Bjønntjønnan i Vingelen (se bildet over). Foto: Arne Nyaas
Last ned rapporten (pdf) fra flytellinga i Forollhogna.
Se flere bilder fra flyturen på nyaas.fjellfolk.no
villrein.no - Arne Nyaas
<< Flere...
|