Aktuelt og nytt

Villreinen unngår områder med tekniske inngrep

 GPS-posisjoner fra området mot Lufsjåtangen oktober 2009. Se større versjon av bildet her.

Vitenskaplige undersøkelser viser at villreinen har en unnvikelsesatferd i møte med tekniske inngrep og menneskelig aktivitet. Tettheten av dyr er typisk 50-95 % lavere enn vi skulle forvente nær slike tekniske inngrep/forstyrrelser, selv om det er store variasjoner avhengig av type forstyrrelse, landskap, reinbestand og individ. Vinterbrøyta vei er en slik forstyrrelsesfaktor.  Visst kan dyr krysse en vinterbrøytet vei, men poenget er at dette mer er unntaket enn regelen.

Det pågår for eksempel for tiden en lokal debatt om vinterbrøyting av veien over Imingfjell øst på Hardangervidda. Noen viser til situasjonen på Venabygdsfjellet der villrein har krysset vinterbrøytet vei. Men en vinterbrøytet vei er en negativ faktor for villrein. Villrein kan krysse veier, men unngår som hovedregel å gjøre det.

Dette ser tydelig fra data på GPS-merket villrein (fig. 1). Østlige deler av Hardangervidda er meget viktig som vinterbeite for Norges største villreinstamme. Vinterbeite styres i all hovedsak av to naturgitte faktorer, snømengde og utbredelse av lavmatter. Jo lenger øst på Hardangervidda man kommer, jo mindre blir normalt snømengdene. Og utbredelsen av lavmatter er god på de østlige deler. Lufsjåtangen som veien over Imingfjell krysser, har lite snø og gode lavmatter, men brukes allikevel relativt lite av villrein vinterstid. Grunnen til dette ligger antakelig i hva villreinen møter av tekniske inngrep og menneskelig aktivitet i tangehalspartiet. Selv om veien nå ikke er vinterbrøytet, viser altså villreinen unnvikelsesatferd i dette området. Dyrene trekker fra mer sentrale områder på Hardangervidda østover mot Gavlen. For å komme videre ut på Lufsjåtangen er det to kjente trekkområder; gjennom Bukkefaret rett sør for Sønstevann i Nore og Uvdal kommune, samt i området rundt Småroi i Tinn kommune. Begge disse områdene har relativt mye hytter og menneskelig aktivitet. Dyrene blir nesten utelukkende gående frem og tilbake på Gavlen en tid, før de igjen snur vestover (se bilde). I noen tilfeller har riktignok dyr krysset området, men dette er som data viser, mer unntaket enn regelen.

Som et avbøtende tiltak, er det i debatten foreslått midlertidig stenging av veien når det er dyr i nærheten. Godt dokumenterte prosjekter andre steder på Hardangervidda tilsier at en slik løsning ikke fungerer. På Rv7 eksisterer det en avtale mellom Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og Vegdirektoratet om slik stenging. Statens Naturoppsyn har ansvar for varsling til DN når villreinen nærmer seg. Alle parter er enige i at dette ikke fungerer. For det første er det svært sjelden av villrein kommer nær veien, og for det andre har man ikke tidsnok rukket å gjennomføre den relativt krevende prosessen med stenging.

Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen og dens leveområder. Gjennom St. meld. 26 (2006-2007) er det tatt inn som nasjonalt resultatmål at ”villreinens leveområder skal sikres”. Ut i fra hensynet til villreinen på Hardangervidda er det svært uheldig å gjennomføre vinterbrøyting av veien over Imingfjell. Vinterbrøyting vil være enda en unnviklesesfaktor i tillegg til hytter og menneskelig aktivitet. Dette vil medføre en ytterligere fragmentering av viktige vinterbeiter.

Relevante dokumenter
- NINA-Rapport 412. Lufsjåtangen og Dagalitangen.
- NVS-Rapport 5/2010 Villrein og forstyrrelser – med særlig referanse til Hardangervidda
- NINA-Rapport 106. Rv7-tunneller på Hardangervidda.
- NINA-Rapport 131. Reinens bruk av Hardangervidda.

villrein.no - Anders Mossing