Aktuelt og nytt

Forskningsprosjektet "Rein og caribou; tålegrenser overfor habitatfragmentering og ulike menneskelige virksomheter" er finansiert med midler fra Norges forskningsråd, DN, Trygve Gotaas Fond, kommuner, fylker og villreinutvalg. Problemstillingen har vært å bestemme vaktsomhetsadferden hos villrein med ulik evolusjonær historie og i ulikt miljø (forskjellig menneskelig påvirkning og forskjellig predasjonstrykk), samt å relatere reinens vaktsomhetsadferd til energibudsjett og områdebruk. Og ikke minst foreta en konsekvensanalyse av den menneskelige virksomheten i de ulike villreinområdene.

Syn, lukt og hørsel
- Den menneskelig aktiviteten påvirker reinen via sansene syn, lukt og hørsel. Reinen er ikke i stand til å skjelne mellom rødt og grønt, men den har et godt nattsyn. Med øynene plassert på siden av hodet, dekker det kombinerte synsfeltet for begge øynene 360 grader. Reinens luktkapasitet er ikke godt dokumentert utover erfaringskunnskapen fra reingjetere, jegere og fotturister. Dyrenes evne til å fange inn lukt, selv under ugunstige vær og vitringsforshold, er derimot velkjent. Hørselen er som hos andre hovdyr og klauvdyr, forklarer Reimers - som torsdag 16. april i hovedtrekk presenterte resultatene av forskningsprosjektet i forbindelse med årsmøtet i Blefjell villreinområde.

Banebrytende og viktig
Reimers arbeid er banebrytende og resultatene er meget interessante og viktige.

- Det er store slaktevektforskjeller på villrein i Norge. En voksen bukk i Nord-Ottadalen kan ha ei slakevekt på over 90 kilo, en bukk i Rondane kan passere 60 kilo, mens en voksen bukk på Hardangervidda har ei slaktevekt på cirka 50 kilo. Store vekter, eller god kondisjon, resulterer i tidlig kjønnsmodning, høy kalveproduksjon og tidlig kalving. Vekst og vekstøkning er avhengig av dyrenes energibudsjett, hvilket innebærer balansering av energiinntak og energiutgifter. Kvalitet og kvantitet av sesongbeitene samt uforstyrret beiting, står sentralt på energiinntakssiden. Forstyrrelser som følge av insektstress, rovvilt og mennesker er viktige påvirkningsfaktorer på energiutgiftssiden. Villrein som flykter langt, taper mye energi, påpeker Reimers som ellers minner om at den absolutte nedre grensen for at en simlekalv skal bli parret samme året som den er født, er målt til 21 kilo i slaktevekt. Parring av årskalv skjer i områder som Forollhogna og Ottadalen.

Lang flukt i Rondane
Via målinger av vaktsomhet (rein som stopper beitinga og ser opp i kortere perioder enn 10 sekunder) og frykt og fluktadferd (metode: direkte provokasjon av reinflokker av en person på ski eller til fots og laseravstandsmåling av fem avstander), har Reimers og hans medarbeidere funnet ut at menneskelig aktivitet har en langt større negativ effekt i Rondane enn for eksempel i Blefjell, hvor det også ferdes mye folk. Reinen i Rondane brenner mest energi ved å flykte langt (cirka to kilometer). Reinen på Hardangervidda flykter langt, den også (cirka 1,6 kilometer), mens reinen i Norefjell-Reinsjøfjell forflytter seg et par hundre meter.

Smale spesialski
- Reinen i Norefjell viser tilpasning, men det er likevel grunn til å vifte med det røde flagget mot tunge inngrep i sentrale områder. Vi vet ikke hva som vil skje på sikt, selv ikke i Norefjell-Reinsjøfjell. En av anbefalingene i rapporten Villrein og Samfunn er å opprette kjerneområder for villreinen. Det er et klokt råd, mener professor Eigil Reimers, som satt på spissen, oppsummerer sin "tålegrenseforskning" ved å hevde at "smale spesialski er villreinens beste venn!"

Foregangsområde
Blefjell villreinområde, for øvrig Norges nest minste i størrelse, fortjener ros for sitt forskerengasjement. Ved å invitere professorene Knut H. Røed og Egil Reimers har området satt villreinen ettertrykkelig på dagsorden. Med unntak av tildeling av to dyr til Skogskolen (Tinius Olsens skole), har det ikke vært jakt i området de to siste årene. Det samme blir tilfellet i høst. Det hører med til historien at områdesekretær Halvor G. Garås som lærer ved Skogskolen, har hatt elever med på strukturtellinger og totaltellinger av villreinen i Blefjell helt siden 1991. Elever fra Skogskolen og elever i jaktklassen ved Naturbruksgymnasiet i Ljusdal har deltatt i jakta. I Blefjell prioriteres fortsatt ungdommene.

Ved to flytellinger i mars i år, ble det observert en fostringsflokk på 80 dyr i området Storeble/Gråfjell. Av disse var det 44 kalveførende simler. Og for første gang ble det i år brukt helikopter under flytellinga, i et forsøk på å finne bukkeflokken i skogen vest for Ble. Her ble det observert ferske spor, men ingen dyr. Ny telling med helikopter vil bli gjennomført når man får tilgang på et såkalt termo-telekamera. Målet for Blefjell er 120 vinterdyr.

Les mer om Blefjell på områdets nettside

 

villrein.no - Arne Nyaas